 |
| Storjo på Runde. (Canon 7D - 280mm - 1/320s - f8 - ISO200). |
En tur innom Runde gir et menneske fine naturopplevelser. Først og fremst opplevelser koplet til fugler, men også storslått natur. Denne gangen var det storjoen som kom best ut på bilde. Når du går oppover lia i retning lundeura, ser du (i alle fall i hekkesesongen) opp til et titalls storjo på turen oppover. To av dem slo seg til på stien denne gangen, og en av dem nektet å flytte seg. Jeg måtte faktisk gå i ring rundt dyret. I likhet med lundefuglen, er storjoen en fugl som kan være ualminnelig lite sky. Her ute på Runde har den ingen naturlige fiender, og er preget av dette.
Noen ord om det tekniske: Personlig synes jeg bakgrunnen er både bra og ikke så bra. Bra er det at fuglen vises i sitt naturlige miljø, man kan ane at fuglen i dette miljøet kan være veldig godt kamuflert. En fordel ved rugingen. For selv om fuglene ikke har fiender på bakken, kan det nok være noen i lufta som er glad i egg og fugleunger. Men bakgrunnen kunne vært enda mer diffus og utydelig. Her må fotografen ta et valg. Med lange brennvidder blir dybdeskarpheten kortere, og mindre del av motivet (her: fuglen) blir skarpt. Så hvis jeg velger enda større blenderåpning for å få mer utydelig bakgrunn, blir det vanskelig å få både øyne og nebb skarpt. I dette tilfellet er skarpheten prioritert.
I tillegg kan du merke seg "glimtet i øyet". Alle portrett blir mer levende av at øynene har dette glimtet av lys. I dette tilfellet er lyset avhengig av hvilken vei fuglen snur seg. Derfor tok jeg mange bilder, noen kom ut med "glimt", andre uten. Men har du en god søker på kameraet ditt, ser du faktisk dett mens du tar bildene.