Fotokurs XI: Skarpe bilder

Otnesbrygga. (Canon 5DII - 24mm - 1/125s - f11 - ISO100).

Hva er et skarpt bilde? Skarphet et fotografi består av to viktige faktorer: Den første kaller vi bildets oppløsning, og handler om hvor mye detaljer bildet viser i utgangspunktet. Denne måles i linjer pr. millimeter (lp/mm), og kan mange tilfeller bli høyere enn det øyet vårt kan oppfatte. Høy oppløsning er altså i utgangspunktet en fordel. Men graden av skarphet vi ser er også avhengig av kontrastene i bildet, dvs. skillet mellom lyse og mørkere fargetoner fargetoner ("kantene"). Tydelige skiller medfører "skarpere" bilder, selv om oppløsningen egentlig er den samme. Det er bra å ha høyere oppløsning i et kontrastfattig bilde, hvis det skal se skarpt ut. Det første av disse punktene blir avgjort før og under fotograferingen - valg av kamera, optikk og kamerainnstillinger, og det andre punktet kan vi påvirke i ettertid i et bildebehandlingsprogram.

Vi skal vi se nærmere på hva du kan gjøre for å ta flere skarpe bilder med kameraet. Deretter ser vi litt på hva du kan gjøre i datamaskinen. Hvis du tar bilder i jpg-vil kameraet oppskarpe bildene (mengden kan være brukerstyrt), men tar du rå-bilder (RAW), du innom en datamaskin får å få vist fram bildene dine. Da velger du selv graden av oppskarping.

Eksempelbildet som brukes er fra en serie fra Otnesbrygga i Valsøyfjorden (Halsa kommune). Bildene ble tatt med Canon 5DII og et 24mm/1,4-objektiv. Kameraet stod trygt plassert på et stativ. Det samme motivet ble avbildet med en rekke ulike innstillinger på kameraet. Nedenfor ser du resultatene zoomet inn til 100% på en dataskjerm. Da kan du studere detaljer mer nøye. Kommentarer finner du under bildene.
Merk også at bildene er tatt i RAW-formatet til Canon, og konvertert helt uten oppskarping. Dette fører til at bildene kanskje ikke ser utrolig skarpe ut. Men for sammenlikning er det greiest å gjøre det slik. Men normalt skal altså alle bilder som er tatt i RAW-formatet også gjennom en oppskarping (i tillegg til alt det andre som kan stilles inn).

Innstilling 1: Blenderåpning
Blender 2,0

Blender 5,6
Blender 11
Blender 22
Kommentarer
Både blender 2, 5,6 og 11 gir tilfredsstillende skarphet (her med ISO100). Diffraksjonen - det optiske fenomenet som gir mindre skarpe bilder ved små blenderåpninger - vises ikke skikkelig før blender 22. Blender 2 har ulempen at det blir veldig lite dybdeskarphet, som sannsynligvis diskvalifiserer den til bruk på slike bilder som dette. Men i alle fall fra blender 11 tom blender 16 (og kanskje 18) bør skarpheten være bra - eller så bra som optikken og kameraet kan gi.
Vurderingene gjelder bare i bildets sentrum. Kantene omtales ikke, men kan være verd å se nærmere på mht. enklere/billigere optikk og store blenderåpninger. Vi ser tydelig at kameraet/optikken gir god skarphet ved de fleste blenderåpningene - unntatt blender 22.
Når vi står overfor et motiv der vi ønsker maks dybdeskarphet, står vi altså faktisk overfor et lite dilemma. Med blender 22 får vi optimal dybdeskarphet, men noe "softere" bilder, og med større blenderåpning får vi mindre dybdeskarphet, men generelt høyere grad av skarphet i bildet. Så hva velger du? Jeg anbefaler å velge blender 14-18, alt etter hvor nær deg du trenger skarpheten. Med blender 18 (objektiv - 24mm) kan du få høy grad av skarphet fra under 1 meter og til uendelig. Det holder i de fleste tilfeller. Gå gjerne til blender 16 eller kanskje 18 hvis du kan, eller synes du må. Det aller beste rådet: Prøv forskjellige innstillinger. Ta fram bildene i et bildebehandlingsprogram og sammenlikne dem i 100% forstørrelse på skjermen.

Innstilling 2: ISO-verdi
ISO 200

ISO 400
ISO 800
ISO 1600
ISO 3200
ISO 6400
Kommentar
ISO-verdien på moderne kameraer kan skrus ganske høyt uten av det skjemmer bildene våre. Men dette er altså veldig variabelt fra kamera til kamera. Her bør du kjenne kameraet ditt og hvordan det håndterer støy i bildene. Generelt er det slik at større bildesensor gir mindre støy, derfor vil et fullformatkamera som regel slå "knockout" på et kompaktkamera. Men vi ser også at utviklingen av elektronikk gjør at også mindre sensorer er mye bedre enn tidligere. I eksemplene ovenfor ser du hvordan et Canon 5DII håndterer ISO-verdi og støy. Dette er et kamera som håndterer støy meget bra, likevel begynner bildene å bli for kornete ved ISO3200. Det er jo "galskap" å skru ISO-verdien til 6400 på en slik solrik dag, men dette er altså kun et eksempel. Forskjellene blir enda større i mørkere motiver og lengre eksponeringer.
Husk at bildene blir mindre kornete hvis man skalerer dem ned til færre piksler i høyde/bredde. Så hvis du har et kornete bilde på 20 megapiksler, kan du godt få et mye bedre bilde ved å "krympe" det til 10-12 megapiksler. Dette er faktisk et godt argument for å anskaffe et kamera med mange megapiksler!
Legg også merke til at kornene i bildene ødelegger skarpheten. Du får redusert skarphet i bildene med høyere iso-verdi.
Hvor godt kameraet ditt håndterer støy, avhenger mest av hvor stor sensor det har, og hvor nytt det er. Nye kameraer håndterer som regel støy mye bedre enn eldre. Og en tommelfingerregel er at det er bra med større sensor.

C. Bildebehandling
Med bildebehandling mener jeg finpussing av bilder i et bildebehandlingsprogram - i en datamaskin. Men det også skje mye i et kamera, nettbrett eller i en mobiltelefon.
I bildebehandlingsprogrammet vil du finne et valg for skarphet i bildet. Uten å gå nærmere inn på selve bildebehandlingen, som vil variere kraftig mellom programmer og plattform, kan jeg si at man må prøve seg fram for å finne rett mengde oppskarping. Men vær klar over at det kan være mye å hente her. Se eksemplet nedenfor.

Bildeeksempel
Otnesbrygga - utsnitt fra sentrum. Fra RAW - uten oppskarping.




Otnesbrygga - utsnitt fra sentrum. Unsharp Mask i Photoshop med utgangspunkt i forrige bilde.
Merk deg at det første bildet ser "soft" ut fordi det ikke har gått gjennom den prosessen som et jpg-bilde rett fra et kamera gir. For å bli så godt som mulig skal et RAW-bilde gå gjennom en "framkalling" hvor både farger, kontrast, støy og skarphet skal justeres. Men her bestemmer du selv mengdene av justeringene. Kameraer som ikke gir deg mulighetene til opptak i rå-format, kan ha muligheter for å justere mengden oppskarping i kameraet. Noen kameraer kan gi deg for mye oppskarping med standardinnstillingene. Men selv om kameraet ditt gir deg muligheter til opptak i rå-format, fotograferer du sikkert helst med jpg-bilder som resultat. Da kan du helt sikkert gå inn i menyene i kameraet ditt og justere mengden av oppskarping, hvis du synes fabrikkinnstillingene (Normal?) går for "langt".

Det nederste av eksempelbildene er skarpere kun fordi bildebehandlingsprogrammet har lagt til kontrast på detaljene. Her er det altså snakk om det "samme" bildet, med like mange piksler.

Konklusjon: Noen grunnleggende tips for skarpere bilder
A. Innstillinger
ISO 200-400 (høyere i nyere kameraer med forholdsvis store sensorer)
Blender 5,6 - 16 (avhengig av ønsket dybdeskarphet)
Kortere lukkertid ved bevegelige motiver (umulig å tallfeste generelt)

Når det gjelder blenderen og virkningen av denne, vil dette selvfølgelig variere fra objektiv til objektiv. Noen objektiver tegner skarpe bilder fra største blenderåpning, men det må du som regel betale litt for. Vanlig er at man må "blende ned" til blender et par-tre trinn for å få objektivet til å yte maks. Dette kan du enten ut sjekke selv eller slå opp på en test på nettet. Her er et eksempel - samtidig en sammenlikning mellom to 70-200 zoom-objektiver fra Canon og Sigma. Bruk denne linken.
Når det gjelder lukkertiden, vil dette avhenge av mange variabler. Motivets fart, fototeknikk (ev. panorering), Det blir en annen historie - i et annet kapittel.

B. Utstyr
Kamera med høy oppløsning og/eller stor sensor
Kamera med avansert autofokus (ved vanskelige motiver - dvs. raske bevegelser)
Skarpt tegnende objektiver (vanligvis de med fast brennvidde)
Autofokus - bruk riktige innstillinger (stor variasjon mellom kameratyper)
Stativ - må benyttes ved lange lukkertider
Bildestabilisator - øker sjanen for skarpe bilder ved lengre lukkertider (gjerne 2-4 lukkertrinn). Gjør det f.eks. mulig å fotografere med håndholdt kamera i svak belysning.