 |
| Testfoto for ISO-verdier og bildestøy i en Canon 7D. (Canon 7D - 17mm - 1,6s - f5,6 - ISO200) |
ISO er en internasjonal standard som betegner lysfølsomhet hos film. Denne standarden har blitt overført til den digitale fotoverdenen, siden det er stort behov for å variere lysfølsomheten i den digitale sensoren i et moderne kamera. På fotoapparatet ditt finner du gjerne innstillinger fra ISO-verdien 100 og opp til minst 3200. Det er vanlig at tallene dobles for hvert trinn, og hver gang ISO-tallet dobles, øker filmens/sensorens lysstyrke til det dobbelte. Hvert slikt trinn tilsvarer et helt trinn i lukkerhastighet eller et helt blendertrinn.
ISO-verdien er den tredje variabelen som kan endres i forbindelse med eksponeringen av et bilde. Hvis du f.eks. har for lite lys, og ikke kan gå lenger ned i lukkertid (håndholdt bilde - redd for uskarphet), kan du gå opp ett eller to trinn i ISO-verdi. Eks. 1/30s - f8 - ISO200 - endre dette til 1/125s - f8 - ISO800. Dette gir samme eksponering. Å kunne gå høyt i ISO-verdi gjør det mye lettere å fotografere håndholdt i dårlig lys.
På neste side får du se hva ulike ISO-verdier gjør med et utsnitt av bildet ovenfor.
 |
| ISO100 |
 |
| ISO200 |
 |
| ISO400 |
 |
| ISO800 |
 |
| ISO1600 |
 |
| ISO3200 |
 |
| ISO6400 |
Lav ISO-verdi gir som regel de beste bildene. Bildene blir renere (mindre støy), du får mer detaljer, flottere farger og bedre kontrast. Høyere ISO reduserer bildekvaliteten. Men de siste generasjoners digitale speilreflekskameraer (særlig de med fullformatsensor) kan gå svært høyt i ISO og likevel gi meget gode bilder.
I bilder som det ovenfor, men klar blå himmel, er det veldig viktig at blåfargen/bakgrunnsfargen er så ren som mulig. Ved forholdsvis svake fargetoner går det kanskje greit, men hvis fargene er sterkere (som på bildet her) kan det dukke opp tydelige urenheter ved høy ISO-verdi. I bildeserien ovenfor får du demonstrert hva som skjer når jeg skrur ISO-verdien fra 100 til 6400 på en Canon 7D. Merk deg at noen (gjerne dyre) kameraer kan være bedre enn dette, men de aller fleste er dårlige. Noen kameraer er veldig mye dårligere, særlig på ISO 6400. Her må du sjekke ut hva kameraet ditt selv greier, og så justere fotograferingen din etter dette. I dette tilfellet synes jeg ISO6400 er stygt, mens ISO3200 kan brukes (i relativt små utgaver - hvis det er krise).
Du kan godt kan merke deg er at ISO200 gir bedre bilder enn ISO100. Dette er en gjenganger og gjelder sannsynligvis alle kameraer. Hvis du vil ha bilder med maksimal skarphet og kontrast bruker du ISO200. Men også dette bør du teste på ditt eget kamera.
Kameraets innebygde støydemping vil fjerne noe av støyen i bildet. Men slik støyfjerning fjerner også detaljer, som du kan se på denne bildeserien.
Det er i scener med lite lys at ISO-verdien er kritisk. Høy ISO kan gi deg muligheter til skarpe (evt. håndholdte) bilder i lite lys. Men høy ISO kan også mer eller mindre ødelegge bildene dine. Men det er jo bedre med et bilde med støy, enn ingenting. I bedre lys kan du også øke ISO-verdien for å kunne bruke kortere lukkertider eller mindre blender. I godt lys vil ikke høye ISO-verdier gi like mye støy i bildene. De kritiske områdene vil i så fall være mørke områder i bildet ditt.
ISO-verdien kan stilles på automatikk. Da avgjør kameraet selv når det er tid for å skru opp ISO-verdien. Ta bilder og følg med hvilke innstillinger kameraet "foretrekker". Vi du ha mer kontrollen over ISO-verdiene stiller du inn manuelt - etter lysforholdene. Sjekk om kameraet ditt har muligheter for en type automatikk hvor du stiller inn hvor stort intervall automatikken skal jobbe innen for (f.eks. fra 100-800). Da slipper du at kameraet har valgt f.eks. ISO 3200 uten at det var helt nødvendig.