Lang lukkertid gir "slørete" vann. (Canon 5D - 20mm - 2s - f22 - ISO200) |
Først litt mer om eksponering. Eksponering er en funksjon avhengig av mengden lys og den tida lyset "står på". Tenk deg at stor blenderåpning og kort åpningstid (dvs. lukkertid) gir riktig eksponering. F.eks. kan tallene være f/4 og 1/250s. Men vi kan få samme eksponering ved å forskyve blender og lukker et helt trinn. F.eks. kan vi få riktig eksponering også ved å bruke f/5,6 og 1/125s. Det samme kan sies om f/8 og 1/60s eller f/11 og 1/30s. Men når du nå kommer lukkertider på rundt 1/30s skal du være obs på at du ikke er så stødig på hånda som du kanskje tror. På ett eller annet tidspunkt vil du få uskarpe bilder pga "skjelvende" hender.
En gammel tommelfingerregel: Ikke gå lenger ned i lukkertid enn antall mm (brennvidden) på objektivet. Dette er spesielt viktig ved bruk av teleoptikk, som jo er tyngre enn andre objektiver (og enda vanskeligere å holde i ro). Med 200 mm (tele) bør du altså ikke gå under 1/200s. Sørg eventuelt for å få god støtte når du tar bildene. Bruk gjerne stativ.
Med moderne kameraer og optikk med innebygd bildestabilisatorer gjelder ikke dette like klart lenger. Du kan tøye grensene flere hakk lenger enn før. Men heller ikke dette hjelper hvis motiver er urolig!
Skalaen for hele blendertrinn (f-verdi):
1.0 - 1.4 - 2.0 - 2.8 - 4.0 - 5.6 - 8.0 - 11.0 - 16.0 - 22.0
Dette gir mening når du vet at skalaen for "tilsvarende" lukkertider er som følger (i sekunder):
1/500 - 1/250 - 1/125 - 1/60 - 1/30 - 1/15 - 1/8 - 1/4 - 1/2 - 1
Hvis du tenker deg at kombinasjonen f5,6 og 1/30s gir riktig eksponering, vil du finne også finne riktig eksponering ved å går samme antall trinn til siden i begge skalaene. F.eks. vil også f8 (dvs. mindre lys inn) og 1/15s (lengre tid) gi samme eksponering.
Når det gjelder blenderen, viser jeg til Del 4 i fotokurset. Her spør vi heller: Når trenger vi korte lukkertider og når trenger vi lange lukkertider?
Korte lukkertider må du bruke hvis du ønsker å "fryse" raske bevegelser. Typiske motiver er dyr (særlig fugler), sport og gjerne også barn i full fart. Å "fryse" motivet handler altså om å få det skarpt. Du kan greie deg med noe lengre lukkertider dersom du bruker en teknikk som kalles panorering. Da følger du motivet i søkeren, og resultatet blir forhåpentligvis at hovedmotivet blir skarpt, mens resten av bildet får bevegelsesuskarphet. En veldig fin effekt, men som de færreste greier å få til uten litt trening.
Lange lukkertider blir aktuelt når det er lite disponibelt lys, og/eller at du er ute etter spesielle effekter. Lange lukkertider er utfordrende med hensyn til rystelser i kameraet. Blir lukkertida for lang, blir bildet uskarpt. Noen regel om hvor denne grensen går, finnes ikke. Den er avhengig av hvor stødig du er på hånda, om du finner støtte noe sted, hva slags optikk du bruker og spesielt om enten kamera eller optikk har bildestabilisator. Nikon og Canon påstår at den nyeste genereasjonen av VR/IS-objektiver greier å presse grensen med 4 trinn. Hvis grensen før var 1/60s for håndholdte bilder, vil du nå altså kunne ta bilder uten stativ med 1/4s. Om det går (har ikke testet ut dette), er det jo imponerende. Men dette hjelper deg ingenting hvis ikke motivet ditt er helt i ro.
Spesielle effekter kan være å lage "slørete" vann (se eksempelbildet), panorering (se ovenfor), få med bakgrunnen i blitsbilder eller kanskje ta bilder av "stjernespor" på nattehimmelen. Som regel vil det være helt nødvendig med stativ i slike tilfeller. Skal du være nøye, må du ogå bruke fjernutløser i tillegg. Mangler du det, kan du bruke selvutløseren. Hvis denne kan stilles på et kort og et langt intervall, velg det lengste. Når du trykker på utløseren, vil kameraet/stativet svaie litt noe sekunder, slik at f.eks. 2 sekunder er for kort tid. Bildet blir uskarpt selv om du har det på stativ. Hvis du skal bruke ekstreme lukkertider (over 30 sekunder) må du stille kameaet ditt på bulb, og stille inn både blender og lukkertid manuelt.