|
|
| Farstadsanden i panoramaformat (retning nord-vest). |
 |
| Farstadsanden og omegn (retning nord-øst). |
 |
| Solnedgang ved Atlanterhavsveien. |
 |
| Solnedgang i Stangvik. |
 |
| Høstfarger ved Søya. |
Når du ser ekstreme panoramabilder må du huske at de presenterer noe du slettes ikke ser selv. Bildene ovenfor, som er på ca. 160 grader, vil derfor "radbrekke" virkeligheten. Hvis du fokuserer midt på motivet med øynene, vil jo mye av motivet ligge i sidesynet ditt, og derfor slett ikke være skarpt. Men i slike panoramabilder vil hele bildet (i alle fall ideellt sett) være skarpt. Bildene får slett ikke noen optimal presentasjon i en blogg hvor de vises kun i 640 piksler i bredden, men kanskje får du likevel et inntrykk av hvilke muligheter panoramaformatet gir. Bildene er i originalutgave i overkant av 40 megapiksler store.
Disse bildene er neppe 100% på noe vis. De gjør seg godt i større format., men ikke for stort, for da kommer svakhetene fram. Det er vanskelig å hindre at himmelen blir utbrent, bildene er tildels uskarpe og detaljer har en tendens til å forsvinne i støyfjerning. Så hva er da grunnen til at jeg tar slike bilder?
Panoramabilder fascinerer meg. Verden blir gjengitt på en måte øynene mine ikke får til. Bildene ovenfor er tatt med et billig Sony-kamera, derfor de kritiske betraktningene omkring kvalitet. Men det er lettvint, og det er gøy!
Ellers kan jeg vel si at fellesnevneren for disse bildene vann (i litt varierende grad) og skyer (i stor grad). tenk deg disse bildene med bare blå himmel - altså uten skyer. Direkte kjedelig! Dekorative skyer kan i visse tilfeller være motiv bra nok. Men for å nå helt fram bør du ha med noe mer.
 |
| Høstfarger ved Søya - utgave 2. |
Til sammenligning tar jeg med et bilde fra samme sted som i det siste bildet. Her er det brukt et 17-40 mm objektiv (her: 20 mm og beskåret til ca 24 mm). Hvis du hadde bare dette bildet å forholde deg til, ville du neppe oppfattet det som spesielt "trangt". Men når du sammenligner med et bildeutsnitt på ca. 160 grader, blir opplevelsen en annen. Lettvintmetoden for panoramabilder medfører null muligheter for manuell kontroll. Utgave 2 er tatt med forholdsvis lang eksponeringstid (0,5 sek) for å oppnå "soft" effekt på det rennende vannet. Forskjellene ellers er små, sett i denne størrelsen. Mens det øverste bildet er tatt med billigkamera, er det nederst tatt med et dyrt. Men også panoramabildet (uten at jeg har prøvd det) skal kunne skrives ut i ganske stor størrelse (A3?). Ikke minst siden bildet i utgangspunktet inneholder over 40 megapiksler!
