 |
| Eksempel på julegaveønske - en LG NAS for lagring og sikkerhetskopiering (bilder fra LGs hjemmesider) |
Tida for å ønske seg saker og ting er som kjent kommet igjen. Går det an å ønske seg en pakke som er hard, og samtidig fornuftig? Ja, det gjør nok det. Kanskje har øyeblikket til å være fornuftig kommet? Men å være fornuftig handler som kjent oftest om at vi skal gjøre noe kjedelig. Denne delen av fotokurset handler om rydding (gjesp) og sikkerhetskopiering (dobbelt gjesp).
For ikke mange dagene siden snakket jeg med en som hadde opplevd at en harddisk plutselig hadde tatt kvelden, og han hadde dermed mistet mange bilder. Både viktige minner, og bilder som skal generere inntekter, kan gå tapt. Dette skal det være mulig å unngå. Ikke er det vanskelig og heller ikke særlig dyrt (se oversikt lenger ned). Men for mange av oss er det selve jobben som er problemet. Man skal både huske å gjøre det, og deretter gjøre noe som i de fleste tilfeller oppleves som kjedelig og ensformig.
Maskinen på bildet ovenfor er en NAS (network attached storage) fra LG. Undertegnede har kjøpt en slik. Den inneholder to harddisker på hver 1TB. I tillegg kan den skrive Blu-ray-plater. Harddiskene kan speiles om ønskelig. Alle datamaskiner på nettverket kan nå denne NAS-en, dog etter installasjon dukker den opp som et ikon under "Nettverk" i utforskeren. Slike apparater kan være utrolige nyttige, og behøver slett ikke å være vanskelig å installere. Følg instruksjonene i veiledningen slavisk, så er sjansene svært store for at det går bra. Ikke ta improviserte snarveier! Hvis du slår til med et kjøp av en NAS, anbefaler jeg at du kjøper en hvor harddisken(e) er ferdig installert. Så slipper du potensielle problemer med å kjøpe harddisker som ikke passer helt.
Del 1 - Rydding
Rydding må være punkt 1. Har du store mengder filer, kan du jo kjøpe deg ut av problemene ved å investere i større lagringsmedier. Men overføring av store mengder data tar lang tid, særlig hvis du skal benytte deg av nettbaserte løsninger. Men dette punktet kan være raskt unnagjort. Det kommer an på hvor mange bilder du tar, og hvor mange av dem du skal beholde. For min egen del har jeg alltid tatt litt i overkant mange bilder av samme motiv. Derfor må jeg kaste duplikater (eller nesten-duplikater). Sjekk ut hvilke av de bildene som er best, og kast resten. De direkte dårlige (f.eks. uskarpe eller feileksponerte) eller uinteressante bildene kaster du også.
Del 2 - Organisering av bilder
Dette handler om hvor du har bildene dine liggende på harddisken, og hvordan organiseringen i mapper er. God organisering medfører at du lettere kan finne igjen bilder senere:
- mappenavn (etter dato) - ååmmdd (mappenavn - f.eks. 111106 - bilder tatt 6. november 2011)
- søkbare stikkord
- etiketter (f.eks. stjerner)
De mulighetene du har, vil være avhengig av hvilket dataprogram du bruker til dette. Bruker du Windows egen Explorer/Utforsker har du ingen andre virkemidler enn navnsetting og "thumbnails".
Del 3 - Sikkerhetskopiering og sikker lagring
Bilder du vil ta vare på må du minst lagre i to utgaver - en av dem kan du kalle sikkerhetskopi. Du skal aldri ha bare originalfila! Hvis du er av den forsiktige typen, skal du også alltid ha minst en kopi utenfor hjemmet (i en annen bolig, på hytta, i en bankboks, på kontoret, på en server på internett - i "skyen"). Bilder (og andre filer) du ikke kan miste må du på "forsikre" mot uhell og tyveri på denne måten.
Vi kan dele inn sikkerhetskopieringen i to grunnleggende forskjellige typer løsninger
1. Sikkerhetskopier - lage en kopi og legge et sikkert sted (filene er sjelden aller aldri i bruk)
2. Synkronisering - kopi av filer du ofte har eller kan ha bruk for. En endret fil ett steds, betyr at endringen spres til andre maskiner som er knyttet til synkroniseringen.
For begge typene gjelder at filene bør kunne være lett tilgjengelige fra flere datamaskiner, og gjerne forskjellige plattformer - f.eks. både PC og Mac.
Manuell sikkerhetskopiering
Den vanligste måten, antar jeg. Mye bedre enn ingenting, men uregelmessig (sannsynligvis). Hvis noe år galt er sjansene er forholdsvis store for at du ikke har sikkerhetskopiert de nyeste filene.
Automatisk sikkerhetskopiering
Still inn programmene slik at de automastisk tar sikkerhetskopier, evt. synkroniserer filene dine. Når du da først har stilt inn programmene, slipper du å tenke mer på kopieringen. Det betyr mer arbeid i starten, men lønnsomt i lengden - både arbeidsmessig og sikkerhetsmessig.
Eksempel på automatisk sikkerhetskopiering: Windows egen sikkerhetskopiering
Kontrollpanel/System og sikkerhet/Sikkerhetskopiering og gjenoppretting
Velg Konfigurer sikkerhetskopiering. Velg deretter hvor du vil lagre sikkerhetskopien.
NB! Velg en annen stasjon enn hvor originalene ligger! Dette er egentlig en selfølgelig opplysning, men jeg tar det med likevel. Velg f.eks. en ekstern harddisk. Velg stasjonsnavnet - f.eks. F.
Valg av mapper: Du kan la Windows velge - da plukkes filer under Biblioteker (Bilder, Dokumenter, Musikk, Videoer), skrivebordet og standard windows-mapper. Men du kan også velge mapper selv - velg "La meg velge".
Velge selv - merk den eller de mappene du vil sikkerhetskopiere.
Tidsplan - søndag kl. 19.00 - Endre denne slik du selv vil. Gjerne daglig lagring. Sikkerhetskopien blir lagret på valgt harddisk som zip filer i en mappe kalt omtrent "Backup Set 2011-11-06 122040" (inkl. dato og klokkeslett for sikkerhetskopieringen).
Fordel - enkel å sette opp, mye bedre enn å ha ingenting!
Ulempe - filene må pakkes ut - uoversiktlig hvis du bare skal hente inn noen få tapte eller ødelagte filer.
Du kan kjøpe til spesielle dataprogrammer for sikkerhetskopiering: F.eks. Acronis True Image (for PC), Time Machine (inkludert i Apples programvarepakke). Det finnes et utall slike programmer - flere av dem helt gratis. Jeg har ikke ambisjoner om å anbefale noen av disse, da jeg ikke har prøvd dem. Men let etter tester på nettet, og du vil nok finne anbefalinger.
Synkronisering
Det finnes flere meget brukbare programmer for synkronisering f.eks. Dropbox og Mozy. Felles for de to nevnte er at man kan synkronisere flere PC-er og en server på internett. Man får ikke for store mengder med plass gratis. Dropbox kommer med 2GB gratis plass. Dette rekker lang når det gjelder dokumenter, men hvis du skal lagre bilder, behøver du fort mye mer plass. Men da er det ikke sikkert at det nødvendigvis er synkroniserte filer du er ute etter. Her er det snakk om å lagre data som ofte endres.
For min egen del har jeg valgt synkroniseringsløsningen GoodSync, en fleksibel og forholdsvis rimelig løsning. I tillegg bruker jeg flere gratisløsninger. Særlig er jeg begeistret for Dropbox. Jeg har installert Dropbox på alle mine datamaskiner, slik at jeg har tilgang til de filene jeg arbeider med til enhver tid. Dropbox-mappen synkroniserer seg med en gang du logger på datamaskinen din. Dropbox finnes også for mobiltelefoner (i alle fall både iPhone og Android).
Se også nærmere på mulighetene for andre typer lagring i "skyen", f.eks. SkyDrive, Jotta eller iCloud (Mac). Det kan dreie seg om lagring av statiske sikkerhetskopier eller synkronisering. Jeg vil anbefale at du ser nærmere på SkyDrive (Microsoft). Med Windows Live konto (det har du allerede hvis du bruker HotMail) har du tilgang til 25 GB gratis lagring. Dessuten får du 5 GB gratis synkronisering med en tjeneste som heter Live Mash i samme slengen.
Er du bruker av Apple-produkter, bør du gå for iCloud. Med siste programvareoppdateringer kommer det muligheter til å synkronisere alle enheter via iCloud på nett. 5 GB gratis lagring år du. Merk også at du kan synkronisere en Windows 7- maskin til i Cloud også. Men utgangspunktet er en Apple-konto og ett eller flere Apple-produkter, naturligvis.
Kjøper du en vanlig ekstern harddisk, har denne sannsynligvis med programvare for sikkerhetskopiering og kanskje også synkronisering. Sjekk ut dette.
Til slutt: Litt om priser på ulike lagringsmedier - hva er gunstigst prismessig?
Eksempler på kostnader ved lagring av digitale bilder (priser fra www.komplett.no - mars 2010)
Minnekort (CF) - 16 GB - kr. 360,- kr. 22,50 pr. GB - Kingston Compact Flash Elite Pro
Minnekort (SD) - 16 GB - kr. 295,- kr. 18,44 pr. GB - Kingston Secure Digital SDHC
Minnepenn - 16GB - kr. 319,- kr. 19,93 pr. GB - Kingston Datatraveler 102
CD - 700 MB - kr. 189,-/100 plater - kr. 2,70 pr. GB (Verbatim)
DVD - 4,7 GB - kr. 249,-/100 plater - kr. 0,53 pr. GB (Verbatim)
DVD (to-lags) - 8,5 GB - kr. 399,-/25 plater - kr. 1,88 pr. GB (Verbatim)
Blu-ray - 25 GB - kr. 499,-/10 plater - kr. 1,99 pr. GB (Verbatim)
Harddisk (ekstern) - 1 TB - kr. 695,- kr. 0,70 pr. GB (LaCie Desktop)
Eksempler på kostnader ved lagring av digitale bilder (priser fra www.komplett.no - november 2011)
Minnekort (CF) - 16 GB - kr. 279,- /kr. 17,44 pr. GB - Kingston Compact Flash Ultimate
Minnekort (SD) - 16 GB - kr. 159,- /kr. 9,94 pr. GB - Kingston Secure Digital SDHC
Minnepenn - 16GB - kr. 159,- /kr. 9,94 pr. GB - Kingston Datatraveler 101 G2
CD - 700 MB - kr. 189,- (100 plater)/ - kr. 1,89 pr. GB (Verbatim)
DVD - 4,7 GB - kr. 249,- (100 plater)/ - kr. 0,53 pr. GB (Verbatim)
DVD (to-lags) - 8,5 GB - kr. 299,- (25 plater)/ - kr. 1,41 pr. GB (Verbatim)
Blu-ray - 25 GB - kr. 499,- (10 plater)/ - kr. 1,99 pr. GB (Verbatim)
Harddisk (ekstern) - 2 TB - kr. 1339,- / kr. 0,67 pr. GB (LaCie Desktop)
Prisutviklingen: Minnekort og minnepenner har gått ned mye i pris, men er fortsatt mye dyrere enn de andre lagringsmediene. Det samme gjelder andre typer flashminne (minnepenner og harddisker). Fortsatt er det DVD-er (1-lags) og harddisker som er de rimeligste lagringsmediene. Når det gjelder harddisker har prisforskjellene mellom interne og eksterne harddisker omtrent utjevnet seg, og eksterne harddisker er altså det nest rimeligste lagringsalternativet.
Skal du bruke harddisk eller DVD? Generelt vil jeg helt klart anbefale harddisker. Med moderat bruk (forholdsvis sjelden bruk ved sikkerhetskopiering) bør slike vare lenge. Harddiskplatene er mer robuste enn DVD-platene - dersom man ikke driver å slipper dem ned stadig vekk. Skal du lagre mange bilder på DVD-er blir det etterhvert veldig mange DVD-er å holde styr på. Det blir uoversiktlig, men samtidig blir en ødelagt plate ikke kritisk (men du kommer sannsynligvis aldri til å oppdage at akkurat den platen er defekt).
Både CD/DVD-plater og harddisker kan kontrolleres med ulike dataprogrammer. Her blir det jo mye lettere å ha kontroll på en eneste ekstra harddisk.
Interne harddisker (i datamaskinene) kan settes opp til å speile hverandre, og derved øke sikkerheten. Slike muligheter får du ikke i bærbare maskiner (uten å betale mye), så for de fleste er ikke dette noe aktuelt alternativ.
Et godt tips kan være å benytte både harddisk, plate og eventuelt skrive ut de bildene som du synes er aller best. Med en skikkelig god fotoskriver (+ fotopapir og pigmertert blekk), bør utskriftene holde i mange år - avhengig av lagringssted (temperatur og lysforhold).
En harddisk på 2 TB vil kunne romme opp til 200 000 bilder (10 MB pr. bilde). Det skulle holde en stund.
