 |
| Jeg fotograferer en fantastisk ildkule på himmelen. (Canon 5D II - 24mm - 1/250 - f20 - ISO200) |
Jeg tar utgangspunkt i det vanligste situasjonen: Du har et systemkamera med en standard-zoom (Canon/Nikon/Sony/Pentax: 18-50/55, Olympus/Panasonic: 20-40/50). Forhåpentligvis er dette en zoom med innebygget bildestabilisator - hvis ikke kameraet har det innebygget (vanlig hos Olympus, Panasonic og Sony).
Hva mangler du da for å kunne være en "komplett" fotograf?
1. Minnekort.
Dette er jo egentlig standardutstyr, men pga. mulige videoopptak må jeg nevne litt om disse. Minnekort har forskjellige lagringskapasitet. Du kjøper dem akkurat så store som det passer deg (plass og pris), men sørg for å ha flere på lager. De går som regel ikke i stykker, men det er jo mulig at du tar flere bilder enn du hadde tenkt. Hvis du har tenkt å filme med systemkameraet ditt, skal du være klar over at du ma ha et minnekort som greier å lagre den datamengden som kommer fra sensoren til enhver tid. Og det kan være ganske mye. I instruksjonsheftet for kameraet ditt står det hvor store datamengder det er snakk om. I mitt tilfelle (Canon 7D) står det at jeg må bruke et minnekort som kan lagre minst 8 MB pr. sekund. De billigste minnekortene greier ikke å ta unna så store datamengder. Hvis du er usikker på hvilke raske nok, bør du nok henvende deg til eksperter. I nettbutikken står dette sannsynligvis nevnt under produktspesifikasjonene (NB! Her snakker vi om skrivehastighet, ikke lesehastighet), eller du kan spørre betjeningen i butikken der du handler.
2. Objektiver
Først skal jeg forklare teksten og tallene som står skrevet på et vanlig objektiv (her ser vi fronten av objektivet).
Eks. Canon EF 24-105 1:4 L IS USM (andre produsenter bruker tilsvarende tall, men litt andre bokstavkoder). EF betyr at objektivet kan brukes både på fullformatsensor og mindre sensor (APS-C), 24-105 betyr brennvidde i mm. 1:4 betyr at største blenderåpning er f4, L betyr "luksusversjonen (solid bygd og evt. ekstra værtetting), IS betyr bildestabilisator (image stabilizer) og USM betyr rask og lydløs fokusmotor (ultra sonic motor). Tallet 77 står for filterstørrelse. Ja, du skal nemlig bruke filter. Om ikke annet skal du kjøpe et UV-filter til å beskytte det ytterste glasset i objektivet.
a. Vidvinkelobjektiv
Vi snakker her vanligvis om brennvidder fra 16-35 mm. Slike objektiver har den store fordelen at de får med seg et bredere perspektiv. Ideelt i selskapelige sammenhenger (får med mer festligheter/folk) og til landskapsfotografering. Hvis du fotograferer mye innendørs, bør du gå for god lysstyrke, mens naturfotografen ikke er så avhengig av dette (han/hun vil sannsynligvis gå for størst mulig dybdeskarphet og velge ganske liten blender). Vanlig er zoomobjektiver med vidvinkel (se lenger ned).
b. Teleobjektiv: Her handler det om å krype nærmere motivet. Slike objektiver blir større og lengre enn vidvinkel- og normalobjektiver. Valget av objektiv vil avhenge av hvor nært du skal og hvor mye lys du trenger. Og hva du kan betale. De objektivene proffene bruker på store sportsbegivenhet, koster fra kr. 50000,- og oppover. Noe for deg? Det finnes heldigvis rimeligere, og likevel svært gode teleobjektiver. Vanlig er zoomobjektiver med tele (se lenger ned).
c. Normalobjektiv
"Normalt" betyr her at det gir noenlunde samme perspektiv som øynene våre gir. Vi snakker her om brennvidder på rundt 50mm. Ofte er det slik at de såkalte "normalzoomene" går fra vidvinkel, via normal breddvidde til svak tele (f.eks. 18-55mm).
d. Zoomobjektiv
Vidvinkel, normal og tele i samme "pakke". Det må vel være ideelt? Kanskje, sier jeg. Fordelen er særlig fleksibliteten, du har alt i en pakke. Men slike pakker gir oss ikke like god kvalitet som vidvinkel- eller teleobjektiver med fast brennvidde. Likevel: Nyeste generasjon zoomobjektiver er bedre enn noengang. Og de kommer nå oftest med bildestabilisator, som kan være veldig nyttig. Så her må det prioriteres: Du får ikke både i pose og sekk. Skal du ha topp optikk, går det ut over fleksibiliteten. Men blir så tungvint å ta bilder, at du heller lar speilrefleksen og god-optikken bli hjemme (og så bruker du mobilkameraet!), da anbefaler jeg at du satser på fleksibilitet (lite og lett utstyr). Når du hører at et objektiv har 10x zoom betyr det at objektivets brennvidde kan forlenges med 10 ganger, f.eks. fra 24mm til 240mm - altså fra vidvinkel til kraftig tele.
e. Makroobjektiv: Hvis du ønsker å ta ekstreme nærbilder av f.eks. blomster eller insekter, kan det være nyttig å ha et objektiv spesielt designet for denslags fotografering. Hvis du har et ganske vanlig zoomobjektiv som det står "makro" på (i tillegg til en mengde andre bokstaver), gjør det ikke like god jobb som et skikkelig makro-objektiv. Sjekk på produsentenes hjemmesider hvilke objektiver som kan være aktuelt å kjøpe.
f. Bildestabilisator
Dette er nyttig i tilfellet lite lys. Du kan bruke lenger lukkertider enn du normalt kunne ha brukt. Bildestabilisator kan finnes i objektiver (Nikon - VR, Canon - IS, Sigma - OS, Tamron - VC), men ikke alle. Se etter de nevnte bokstavkombinasjonene. Veldig mange av de nye objektivene kommer med bildestabilisator. Noen kameraprodusenter kommer med stabilisator innebygd i kameraet - dette gjelder Olympus og Sony.
Litt mer om objektiver og brennvidde.
Vidvinkelobjektiver har korte brennvidder og teleobjektiver har lange brennvidder. Brennvidden angir lengden fra det optiske midtpunktet til sensorens plan i kameraet - i millimeter. Lange brennvidder gir dermed lange objektiver (litt forenklet fordi mange zoomobjektiver kan endre brennvidde uten at objektivet blir lenger). Hvis du har kamera med fullformat-sensor gir kameraet bilder med samme mål som tradisjonell film (36x24mm). Med slike kameraer får du den brennvidden som står på objektivet. Men sannsynligvis har du et kamera med standarden APS-C, dvs. en mindre sensor (men likevel diger i forhold til et kompaktkamera). Det betyr at du med samme objektiv får et mindre utsnitt og et bilde som tilsvarer en lengre brennvidde. På et Nikon APS-C må du mulitiplisere med 1,5 (f.eks. 24mm blir til 36mm), hos Canon må du multiplisere med 1,6. På vidvinkelobjektiver vil dette være en ulempe, men ved bruk av teleobjektiver er dette utmerket. Panasonic og Olympus har en egen standard hvor du må multiplisere med 2 (en 20mm er altså praksis en 40mm).
3. Stativ
Bruk stativ når lukkertidene ser ut til å bli for lange for håndholdte bilder. Hvor grensen går må du nesten finne ut selv. Bruk den tidligere nevnte tommelfingerregelen, men du må også ta med om du har bildestabilisator på optikk eller kamera. Kjøp gjerne et lett stativ. Det blir gjerne tungt å bære større stativer over lange avstander. Men husk at jo lettere stativene blir, jo mindre stødige blir de. Ser det ut til at alt for mange av landsskapsbildene dine er litt uskarpe, bør du nok overveie å bruke stativ oftere. Særlig kritisk mht. uskarphet er bilder fra kraftige teleobjektiver, særlig hvis de ikke er av den mest lyssterke sorten.
4. Fjernutløser
Dette er fint å ha i tilfelle bruk av lange lukkertider. Alt som kan hjelpe på at kameraet holder seg i ro, er av betydning. Det finnes fjernutløsere med tråd, og selvfølgelig trådløse. Det finnes varianter som kan ta bilder med forhåndsinnstilte tidsintervaller (såkalt timeshift). Med slike bildeserier kan du sette sammen bilder og lage videofiler.
4. Blits
Blits er et "must". Sannsynligvis finner du en blits på kameraet ditt. Det er kun de dyreste variantene som ikke har dette (av en eller annen merkelig grunn). Blitsen har noe som kalles ledetall, som gir oss en pekepinnhvor langt den kan rekke. Som regel gir de innebygde blitsene relativt lite lys, så bruksområdet blir noe begrenset.
I bruksanvisningen for kameraet ditt står det sannsynligvis en tabell hvor langt blitsen din rekker på ulike blenderåpningen (og med ulik ISO-verdi). Mer om blitsfotografering i et senere kapittel av fotokurset. Følg med!
5. Lagringsmedier (brenner/plater, ekstra harddisk, minnepinne)
Sikkerhetskopiering er svært viktig. Avhengig av hvor store datamengder du har, må du velge hvilket type lagringsmedium du vil bruke. Billigst lagring er å bruke DVD-skiver og eksterne harddisker, og jeg ser ingen grunn til å ikke velge noe av dette (dette gjelder hvis du har en datamaskin med DVD-brenner, og det har mange). Men er bildene veldig viktige for deg, må du sikre deg ekstra, altså ha to kopier, lagret på adskilte steder. En av disse stedene kan nå være på internett. Fler tilbyr billig lagring på nettet. Anbefales.
6. Datamaskin for bildebehandling (PC/Mac) og programmer
Bildene dine behøver sannsynligvis noe etterbehandling. Synes du ikke det, har du kanskje ikke sett godt nok etter. Særlig kan dette gjelde noe økt skarphet, litt økte farger/kontrast og kanskje særlig beskjæring. Det finnes et stor utvalg av gratisprogrammer som kan gjøre en god jobb. I tillegg finnes det også programmer du må betale for. Proffene bruker nesten utelukkende Photoshop (nå versjon CS5), men det finnes en mye rimelige versjon som også er veldig bra (kanskje bedre for de fleste), nemlig Adobe Photoshop Elements (nå versjon 9). Her kan du gjøre alt det gratisprogrammene kan, pluss mye mer. Men viktig er det å merke seg at du greier deg godt uten å betale en krone for slike programmer. Det blir mer om bildebehandling i et senere kapittel. Følg med!
7. Fotoskriver (A4, A3)
Vi du ha utskrifter av bilder kan du gjøre det selv. Men du kan selvfølgelig godt bestille papirutskrifter fra tjenester på internett. Mange av disse er billige og veldig bra. Men du kan også gjøre jobben selv, selv om det er lite sannsynlig at det blir billigere. Så argumentet for å gjøre det selv, er at du tar hele prosessen selv, fra start til mål. Og det er gøy! Mer om presentasjon i neste kapittel.
8. HD-skjerm (PC/TV)
Vise bilder kan du også gjøre elektronisk, da på en dataskjerm eller TV. Nå kan vi vise bilder via en datamaskin (dataskjerm, projektor, TV) eller direkte fra kameraet inn på TV (HDMI-kontakt). Har du en full-hd-tv, er dette en flott måte å vise bilder for andre (og deg selv). Det kan hende du må studere bruksanvisninger en smule før du får det til å klaffe, men det bør gå bra. Typiske utfordringer er at du må velge rett inngangen på tv-en (HDMI eller VGA), og at du må velge ekstern skjerm på PC-en din.
Utviklingen går mot mer bruk av nettverk, og her har du kanskje allerede muligheter til å vise bilder på TV-en via ditt lokale datanettverk? Får du til det, kan ingen kalle deg en amatør innen ny teknologi, i alle fall.
Mer om presentasjon i neste kapittel.