Fjorårets vanskeligste motiv?

Humle og Rhododendron. (Canon 7D, 200mm, 1/6400s, f3,5, ISO1600)

Jeg var en tur innom fjorårets bilder, da jeg fant dette. I en periode det ikke akkurat overflod på fine farger, tenkte jeg at jeg skulle filosofere litt over akkurat dette bildet (og de utfordringene man møter i slike tilfeller).

Å "fotfølge" en humle kan være vanskelig nok. Men i en kortere periode kan humla holde seg på en Rhododendron-busk ganske lenge. Og da er det bare å "skyte" i vei? Ja, det er det nok, men det ble for enkelt denne gangen. Jeg skulle ta bilde av humla i lufta! Hvem er det som vet hva slags lukkertid som skal til for å "fryse" vingeslagene til en humle? Ikke jeg, i alle fall. men nå vet jeg at det trengs kortere lukkertid enn et alminnelig kamera greier, i alle fall. Her er altså lukkertida 1/6400s, og vingene er langt fra skarpe. Men heller ikke resten av dyret er skikkelig skarpt. Og det viste seg at det var vanskelig å få til. Skal du ha rask lukkertid, må du opp i ISO-verdi og/eller bruke større blenderåpning. Og dermed blir dybdeskarpheten veldig liten på 200mm. Så selv om humla er i fokus ett eller annet sted på kroppen, er store deler av humla likevel utenfor fokus. Høy ISO gjør også sitt til at bildets generelle skarphet blir dårligere.

Så dette "regnestykket" er det vasnkelig å få til å gå opp. Når jeg legger til humlas uberegnelige ferd (når letter den, og hvilken retning tar den?), er dette en skikkelig utfordring. Men jeg gleder med allerede til nye dueller når sommeren kommer. Da skal humlene "tas"!