123pix fotoblogg

Mobil som knipsekamera?

2012-02-05T21:18:00.000+01:00

Samsung Galaxy SII i aksjon. (3,97mm - f2,65 - 1/252s - ISO 32).

Mange, i alle fall noen av dem som har besøkt disse sidene, har nok lurt på om en vanlig mobil snart har bra nok kamera til å ta vanlige bilder med. For eksempel når man er på tur, ved festlige anledninger eller andre minneverdige stunder. Svaret er et helt klart tja. Det kommer helt an på. På hva? Heng med videre, så kan du få vite mer om hva det kommer an på.

Først kan du merke deg at dataene om bildet ovenfor ikke er helt lett å bli klok på. Antall mm må omregnes via en faktor som er avhengig av sensorstørrelsen. Men bildet er klart "smalere" enn Pentax sitt, som tilsvarer 28 mm i et småbildekamera. Jeg vil anta at bildeutsnittet ligger nærmere 40 mm. Blenderen er så stor som 2,65, som er brukbart i mange sammenhenger. Hvorfor kameraet velger så stor blender, samtidig med at lukkerhastighetene er såpass kort og at ISO verdien er helt nede i 32, er selvfølgelig uforståelig. Det er ofte ulempen med helautomatikk. Du får ikke nødvendigvis de beste innstillingene!

Så mer om selve bildene. Jeg sammenlikner her 3 ulike typer kameraer:
1. Canon 5DII - fullformat speilreflekskamera - 22 megapiksler
2. Pentax W80 - 12 megapikler - vann- og støtsikkert kompaktkamera
3. Samsung Galaxy SII - mobiltelefon med 8 megapikslers kamera

Antall megapiksler er med her, selv om dette slett ikke er det mest vesentlige i dette tilfellet. Kritisk for både kompaktkameraer og mobilkameraer er størrelsen på sensoren og optikken. Dette er mest kritisk for mobilkameraet, som har desidert minst bildesensor og optikk.

Nedenfor ser du bildene fra Pentax og Canon. Bildet fra Samsungen er selvfølgelig det mest interessante, mens Pentaxen er med til sammenlikning. Canon-kameraet er bare med som en referanse - slik kan det være hvis sensoren er stor og optikken god (pluss bra elektronikk, selvfølgelig).

Pentax W80. (28mm - 1/160s - f3,5 - ISO64).

Canon 5DII. (19mm - 1/40s - f14 - ISO200).

Er det ikke så stor forskjell på bildene, synes du? Nei, i så små størrelser utgjør faktisk ikke forskjellene særlig mye. Det vi legger mest merke til er det lagt trangere utsnittet i Samsungen. Dette kan være en stor ulempe innimellom.

Hvis vi forstørrer bildene en smule, kan vi se etter større forskjeller. Se bildene nedenfor!

Pentax - utdrag fra sentralt i bildet.

Pentax-bildet er forholdsvis lite skarpt ut fra kameraet, men det kan justeres en del i et bildebehandlingsprogram. Dette er både bra og ikke så så bra. Bildene har ikke optimal kvalitet ut fra kameraet, noe som er tungvint. På den annen side slipper du at bildene er overdrevet skarpe. Bette bildet er ikke behandlet på andre måter, dvs. ikke bruk av ekstra kontrast eller fargejusteringer.

Samsung - utdrag fra sentralt i bildet.

På grunn av færre piksler, blir bildet fra Samsung Galaxy litt mindre i størrelse her. Bildet er ikke behandlet på noen måte etter at det kom ut av kameraet. Bildet vil jeg si er overraskende bra i forhold til Pentax W80. Nå er slett ikke Pentax-en noen særlig bra kamera, egentlig. Men at et 8-megapikslers mobilkamera skulle henge på såpass bra, var svært positivt. Positivt for produsenter og oss brukere av mobiltelefoner, men kanskje ikke for de som produserer kompaktkameraer.

De svakhetene vi kan se er litt gulaktig fargestikk, mindre detaljoppløsning (delvis færre piksler, delvis hardere støydemping som tar bort noe detaljer), og litt (men ikke mye) større tendens til utbrenthet i lyse partier. Svakheter ellers er, som tidligere nevnt mangelen på vidvinkel og veldig liten blits, noe som kan gjøre kameraet lite egnet for bruk innendørs.

Jeg vil anbefale at du kjører ut noen testutskrifter med mobilbilder. Tester på papir er vel så interessante som tester på skjerm.

Sibirsk vinter? Neppe.

2012-01-29T17:28:00.002+01:00

Vinter i Stangvik. (Canon 5DII - 19mm - 1/40s - f14 - ISO200).

Det har vært en alt for lang blogg-pause for mitt vedkommende. Jeg gjør et come-back her med en vinterlig stemningsrapport fra Stangvik. Vinteren har vært mild og snøfattig så langt. Ikke meg i mot.

Det samme motivet har jeg tatt bilde av med et kompaktkamera med 12 megapiksler og et mobilkamera med 8 megapiksler. Neste blogginnlegg kommer til å handle om en sammenlikning av bildene. Så skal jeg slå fast om mobilen er bra nok som "snap-shot-kamera" i skrivende stund.

Kompaktkameraet er ute! Hvis ikke da.......

2011-12-22T14:08:00.004+01:00

Står her som representant for en utdøende "rase": Canon Ixus 230 HS.

Kompaktkameraet er på vei ut. Snart er det borte, eller "Dead as a Dodo", som engelskmennene sier. Konkurransen blir steinhard fra to fronter. Den ene fronten består av mobiltelefonene med stadig bedre kameraer. De bittesmå bildebrikkene og små linsene blir stadig forbedret, slik at mobilkameraene er i ferd med å bli standardkameraet - det som er med oss hele tiden. Den andre fronten består av den nye generasjonen speilløse systemkameaer. Noen av disse er så små at vi kan kalle dem lommevennlige. Dermed kan også denne typen kameaer være med nesten overalt. Så når disse to "nye" kamerakategoriene blir en dundrende suksess, går det altså ut over to andre. Speilreflekskameraene holder vel stand en stund til, i og med at proffene har såpass store krav til kvalitet, robusthet og brukervennlighet (den typen som proffene liker), men kompaktkameraene har ingen sjanse. Eller?

Kanskje kan noen av de såkalte kompaktkameraene overleve en stund til? Det vil være avhengig av at noen ønsker kameraer med spesielle egenskaper, kanskje rett og slett ekstreme egenskaper! Nedenfor finner du tre slike katagorier. Kanskje er det ett av disse du egentlig ønsker deg til jul?

1. Robust kompaktkamera
Hvis du skal ha et kompakt vann- og støtsikkert kamera for bruk i eller veldig nær vann, i lave temperaturer eller andre forhold som er lite gjestmilde overfor elektronikk, er det ikke noe alternativ (bortsett fra undervannshus - som jo blir noe helt annet). Da må du ty til et kompaktkamera. Fordelene ved et slikt kamera sier seg vel selv. Ulempene er at det ofres noe bildekvalitet (både mht. stillbilder og video). Men alternativene er kanskje ingen bilder og/eller et ødelagt kamera?

Tåler juling: Panasonic Lumix DMC FT3.

2. Superzoom
Trenger du et kamera med ekstremt spenn mht. brennvidde, uten at det tar for mye plass, f.eks. på en lengre reise? Da er det vanskelig å slå en superzoom. Med en superzoom mener vi et kamera med en zoom på minst 10x, og mange kameraprodusenter produserer også kameraer med zoom på over 20x. Dette er ekstremt. Kameraet nedenfor er av det billigere slaget (rundt kr. 1500,- i skrivende stund), og gir ganske mye for pengene. Som nevnt finner du altså mye lenger zoom på andre kameraer, men da øker både pris og størrelse. Fordeler er fleksisibiliteten og størrelsen, ulempene er at bildekvaliteten kan være noe dårligere i ytterkanten av zoomområdet og blenderverdiene.

Rimelig superzoom: Canon PowerShot SX150IS.

3. Über-kompkakt
Ønsker du et lite kamera, men samtidig er nokså kresen på bildekvalitet og mulighetene til avansert innstillinger og RAW-bilder? Da er det über-kompakten som kanskje passer best. Større sensorer, færre piksler, flere innstillingsmuligheter og gjerne mer lysfølsom optikk, gir oftest bedre resultater. Men denne kameratypen er hardt presset av de nye systemkameraene. Så det vil bli viktig at både prisene og størrelsen holdes nede, skal denne typen kamera bli etterspurt i framtida.

Lyssterk og "flink" kompakt: Olympus XS-1.

Så konklusjonen er kanskje at noen nisjeprodukter overlever, mens jobben til det alminnelige kompaktkameraet blir overtatt av andre kameratyper? Salget av kompaktkameraer har i alle fall begynt å dabbe av.Ikke rart, kanskje?

Fotokurs III: Funksjoner og innstillinger - v2.0

2011-12-09T21:36:00.000+01:00

En av de stille og vakre høstkveldene (Canon 5DII - 17mm - 20s - f18 - ISO400).

Jeg tar nå utgangspunkt i at du er den lykkelige eier at et systemkamera. Eller i alle fall et kompaktkamera med muligheter for manuelle innstillinger. Poenget med denne delen av kurset er at vi skal se nærmere på funksjonen til de viktigste hjulene og knappene. Jeg tar utgangspunkt i en Canon 550D, et svært vanlig kamera, og oppnåelig for de fleste. Andre kameratyper har mye de samme funksjonene, men kanskje plassert noe annerledes og med andre navn.

Grunnleggende innstillinger
Før du starter fotograferingen skal du stille inn kameraet slik at du har en grei utgangsposisjon for å ta vanlige bilder. Bruk menyene og knappene til å stille inn riktige alternativer. Det dreier seg om:

1. Oppløsning og komprimering
Disse valgene finner du i menyen. Sette alltid kameraet på størst mulig oppløsning og minst mulig komprimering. Blir det for lite plass på minnekort og harddisk, så kjøp mer lagringsplass. Ikke gi fra deg potensiell bildekvalitet allerede før du har begynt fotograferingen!

2. Filtype - JPG eller RAW?
JPG-bilder er komprimerte bilder som har blitt behandlet av prosessoren i kameraet (etter en "oppskrift" som du kan skreddersy). Vanlig er det at man kan stille inn at man skal få sterkere farger og mer skarphet. Med bildeformatet RAW (dette er en fellesbetegnelse - de forskjellige kameraprodusentene har egne formater og egne navn) menes data hvor bildeinformasjon ikke har blitt behandlet av kameraets prosessor - vi kaller dette rådata. Dette er noe du kanskje kommer til å bruke etterhvert, men er ikke nødvendigvis noe for nybegynneren. RAW-filer gjør prosessen med å gjøre ferdig bilder, og dele bilder med andre, mer tungvint og komplisert. Belønningen er enda bedre bilder (hvis du vet hvordan du skal håndtere en råkonverter). Ofte er det mulig å ta både RAW og JPG-bilder samtidig. Det tar større plass, men løser jo alle problemer. Da kan du bruke jpg-bildene, og evt. gjemme raw-bildene til senere bildebehandling.

3. Eksponeringsmetode
Du kan velge ulike metoder for hvordan kameraet ditt skal målet lyset i bildemotivet. Det gjelder å velge riktig metode for ulike scener. Som regel skal du starte på evaluerende måling, for dette er den mest allsidige metoden. Men andre metoder kan være riktigere dersom du skal eksponere etter en mindre del av bildeflaten. F.eks. kan det være lurt å bruke spotmåling (eller partiell måling) dersom du skal ta bilde av en person omgitt av snø. Med evaluerende måling vil snøen lett bli nokså grå, og personen bli undereksponert (for mørk). Med spotmåling kan du eksponere etter lyset som blir reflektert fra personen, og snøen vil sannsynligvis bli hvitere.
Du kan også få fine resultater ved å eksponere vanlig (evaluerende), men bruke eksponeringskompenasjon for å få bildet lysere (+1, +1,5 eller +2 trinn).

4. Autofokusmetode/autofokuspunkt

På vei til Gjessheim? Svært krevende å være autofokus her. (Canon 7D - 280mm - 1/320s - f5 - ISO400).

Du kan velge hvilket autofokuspunkt du vil bruke, altså hvilken del av bildet du vil ha skarpest. Dette (eller disse) kan flyttes rundt, slik at du f.eks. kan la det som ligger ute i kanten av bildet/søkeren, havne i fokus. Her starter du selvfølgelig med enkeltpunktsfokus og enkeltbilder, men ta en sjekk i instruksjonsboken din for å finne ut hvordan man kan endre dette.

I eksemplet ovenfor settes autofokusen på prøve. Her må du bruke følgefokus (helst en rask en), og håpe på det beste. En fin anledning til å prøve ut seriefoto i tillegg. Ingen grunn til depresjon om ikke bildene blir så skarpe som du ønsker. Men punger du ut litt, og kjøper minst et Canon 7D eller Nikon 7000/Nikon 300 (helst litt rask og lyssterk tele i tillegg), kan du gå løs på det som i diverse fotofora kalles BIF (bird in flight).

5. Bildeserier/selvutløser
Du kan velge mellom å ta enkeltbilder eller bildeserier. Hvis du skal fotografere en hendelse som går veldig raskt, kan det lønne seg å ta en bildeserie. Dermed vil du øke sjansen for å få i alle fall ett bilde som er perfekt. Selvutløser bruker du hvis du skal være med i bildet selv, eller ved lange eksponeringer - sammen med stativ, naturligvis (hvis du ikke har en fjernutløser).

6. Hvitbalanse

Hvitbalanse - fluoriserende lys. (Canon 5DII - 17mm - 8 s - f13 - IS400).

Hvitbalanse - dagslys. (Canon 5DII - 17mm - 8 s - f13 - IS400).

Her kan du som regel bruke automatisk hvitbalanse. Men vær oppmerksom på at enkelte typer lys (særlig innendørs) kan lure kameraene en smule. Sjekk ut om bildene har et uønsket fargestikk. Har de det, bruk manuell innstilling av hvitbalansen. Dette finner du enten som en egen knapp eller i menyen. - som f.eks. dagslys, overskyet osv.

I eksemplet ovenfor er det nederst er hvitbalansen innstilt til dagslys, og det øverste til fluoriserende lys. Ingen av disse innstillingene stemmer egentlig, men man må gjøre seg opp en mening om hva slags stemning man vil ha i bildet. Velg hvitbalanse ut fra hvordan du ønsker fargene i bildet skal være. Eller ta bildet i RAW, og bestem fargetemperaturen senere!

7. Programvalg
Kanskje det viktigste til slutt: Programvelgeren. Dette finner du mer om litt lenger ned - under "Mer om knapper og hjul".

Mer om knapper og hjul

Eksempel på systemkamera: Canon 550D

Den store runde knappen er en av de viktigste knappene på et kamera - den såkalte programvelgeren. Her stiller du inn kameraet etter hva slags motiv du har. Etter å ha slått på kameraet og vurdert scenen du skal ta bilde av, gjør du et valg her. De vanligste valgene på slike hjul er M (manuell eksponering - du velger selv blenderåpning og lukkertid), Av (halvautomatikk hvor du stiller inn ønsket blenderåpning og kameraet velger lukkertid), Tv (halvautomatikk hvor du stiller inn ønsket lukkertid og kameraet velger blenderåpning) og P (program-automatikk). I dette tilfellet har også kameraet en grønn firkant. Dette betyr full automatikk, som igjen betyr minst mulig grad av fotografstyrt fotografering, og finjusteringer er ikke mulig. Ellers finner du her (typisk for et rimelig systemkamera) noen få motivprogrammer. Men kjenner du kameraet ditt godt nok, behøver du ikke å bruke til disse.

Det finnes tre innstillinger til på dette kameraet: A-Dep - for å kontrollere dybdeskarpheten i bildet. CA - kreativ automatikk (kan gjøre noen innstillinger manuelt) og Video (brukes ved video-opptak).

Hvis du har et systemkamera bør det være et mål i seg selv å unngå fullautomatikken (altså den grønne firkanten). Hvis du bruker kun denne innstillingen, viser det at du ikke bruker mulighetene kameraet gir deg. Og da er det kanskje litt bortkastet å bruke ekstra penger på en speilrefleks? Når vi beveger oss lenger ut i kurset, vil du klarere forstå hvorfor det er så viktig å velge innstillingene selv.

Ellers ser vi at dette kameraet har en egen knapp for innstilling av ISO-verdi. Du kan bruke automatikk, men da er det altså kameraet som avgjør hvor høy lysfølsomheten skal være. Hold et øye med ISO-verdien i alle fall. Hos kameraer med stor sensor er dette ikke så kritisk som hos små og enkle kompaktkameraer. Men likevel bør du nok være noe forsiktig med bruk av ISO over 800. Bildekvaliteten går gradvis noe ned etter dette (korn, "fargeklatter", utglidning av farger og redusert skarphet, og faller raskt fra ISO3200. Her er det også litt forskjell fra én kameraprodusent til en annen. Noen er bedre, og andre er ikke så bra. De høyeste verdiene er oftest rene "skrytetall", men lite eller ingen betydning i praksis.

Hjulet øverst til høye (bildet over) er typisk for speilreflekskameraer. Slike "innmatingshjul" er det gjerne to av hos litt dyrere modeller. Fotografer med litt dårlig tid synes alltid det er best nå flest mulig innstillinger uten å gå veien om menyene. Men innmatingshjul kan du f.eks. raskt endre lukkertid og blenderåpning. Når du endrer verdiene for lukkertid og blenderåpning, ser du resultatene av "skruingen" i søkeren (eller på monitoren).

Baksiden av et Canon 550D ser slik ut.

Baksiden av kameraet virker kanskje som et virvar av knapper, men det går fort over. Av (+/-) gjelder eksponeringskompensasjon, Q dreier seg om utskrift fra printer uten å måtte gå veien om en datamaskin, kamerasymolet med rød prikk handler om LiveView (bruk av skjermen som monitor for det bildet eller videoen du skal til å ta), forstørrelsesglass dreier seg om å zoome inn og ut på bilder du har tatt (eller bruke i Live View), WB (White Balance) er innstilling av hvitbalanse og AF (Auto Focus) er innstilling av type autofokus. "Fireknappsvelgeren" har også valg for innstillinger av "Picture-styles" - du kan f.eks. legge til litt ekstra farger - og selvutløser og muligheten for å ta bilder i serier. Nederst til høyre en søppelbøtte, som må være med. Med Menu og Disp hopper du mellom forskjellige typer informasjon på skjermen. Selve informasjonen på skjermen stifter du nærmere bekjentskap med nedenfor (i dette tilfellet på engelsk).

Forklaring av symboler på skjermen.

På baksiden finner vi altså en stor skjerm - vanligvis 3 " (tommer) i diameter. Her kan du se hvordan kameraet er innstilt. De viktigste er Shutter speed (lukkerhastighet), Aperture (blenderåpning), ISO speed (ISO-verdi, dvs. bildesensorens lysfølsomhet), Shooting mode (programvalg), Image-recording quality (filtype som blir lagret, pluss kvalitet for jpg), Exposure level indicator (eksponeringskompensasjon), AF mode (autofokustype), Metering mode (eksponeringsmodus - målemetode), Battery check (batteristatus) og Shots remaining (resterende kapasitet i antall bilder). De andre ikonene nevnes ved behov/spørsmål.

NB! Av og Tv har andre betegnelser hos andre fabrikanter. Nikon kaller Av for A og Tv for S. Når det gjelder innholdet på skjermen, vil andre fabrikanter ha noenlunde den samme informasjonen synlig. Produsenetene bruker oftest (alltid?) de samme symbolene for samme funksjoner.

Det er ingen grunn til å gå seg bort i data på skjermen. Den viktigste informasjonen finner du i søkeren når du bruker den. Dette er informasjon som dreier seg om eksponeringen av bildet - blender, lukker og ISO. Det er disse verdiene som bestemmer om det skal bli korrekt lysmengde i bildet. Du kan finjustere dette i mindre trinn ved å bruke eksponeringskompensasjon (Av +/-).

Takk til www.dpreview.com for lån av illustrasjonsbilder. Som takk for lånet anbefaler jeg alle fotointeresserte å besøke dette utrolig bra nettstedet.

Fotokurs IV: Blenderåpning og eksponering - v2.0

2011-12-09T21:26:00.000+01:00

Hvordan eksponere riktig her? (Canon 5DII - 21mm - 15s - f13,0 - ISO800)

Som en liten intro til emnet om eksponering og blenderåpning, kan vi starte med en liten "nøtt": Hvordan skal du best eksponere kvelds- og nattbilder? Greier kameraet det selv, eller må du tre støttende til for at det skal bli riktig?

For det første: Du må bruke stativ! Det hjelper ikke med verdens beste bildestabilisator når du skal ta bilder i så svakt lys som dette.
For det andre: Velg lukkertidsautomatikk, dvs. at du velger selv blenderen. I dette tilfellet har jeg behov for en viss dybdeskarphet, så jeg har valgt f13 (men jeg hadde sannsynligvis greid meg med enda mindre blendertall). Hvis du skal ta bilder av gjenstander etc. langt bort (det kan f.eks. være månen eller stjerner) kan du gjerne prøve den største blenderen du har. Hvis kameraet velger en lukkertid som er mindre enn 30 sekunder, kan du altså bruke automatikken. Dersom det er så lite lys at du må bruke enda lenger lukkertid, er du over i manuell innstilling (M). Velg selv innstillinger og prøv deg fram.
For det tredje: Du må kanskje stille fokus manuelt. Finn knappen på objektivet, og slå denne på M (altså for manuell fokusering). Se på avstandsmåleren på objektivet og still inn der det passer. Har du muligheter til å bruke Live View (hvis du bruker speilrefleks), så bruk gjerne dette. Da kan du zoome inn og få et bedre inntrykk av om motivet er i fokus.
For det fjerde: Når du har hold på med dette i mørkeret en stund, skjønner du at du må kjøpe deg en liten lommelykt. Du er sannsynligvis ikke så kjent med alle knapper at du finner dem uten lys!
For det femte: Sjekk bildet ditt i histogrammet. Slike bilder som dette har det meste av bildepunktene trygt plassert i den mørke enden av skalaen, og så finnes det en en i den helt lyse enden (det som er nærrmest hvitt i bildet her). Pass på så ikke noe av bildet er "utbrent". Helt lyse partier får du ikke tilbake hvis du tar bilder i jpg. Hvis du tar bildene i RAW, kan du kanskje hente litt tilbake igjen. Men det er aller best at bildene er mest mulig korrekt eksponert fra start. Du kan ikke regne med å ordne alt i Lightroom eller Photoshop.
For det sjette: Hold ISO-en lav. En Canon 5DII er fortsatt et av de aller beste kameraene mht. bildestøy, men også dette kameraet får utfordringer når eksponeringen er såpass lang som dette. Dårlig med lys og lange eksponeringer gir mye støy i bilder. Det gjør også høye ISO-verdier. Men når lyset er dårlig må du gå opp i eksponeringstid eller ISO-verdi (med samme blender), hvis du skal eksponere riktig.
For det sjuende: Bruk fjernutløser eller selvutløser for å forhindre at du skaper bevegelsesuskarphet.

Så svaret på spørsmålet lenger opp er: Du må sannsynligvis tre støttende til selv. Her er det litt vanskelig å være kamera.
Blenderen
Stort blender-tall gir liten blenderåpning. Minste blenderåpning vil oftest ha betegnelsen f22. Blenderen i et kamera er sammensatt av et antall lameller som til sammen kan åpne og lukke for lysgjennomstrømming fra optikken til sensoren (tidligere film). Den brukes til å gi rett lysmengde og riktig eksponering. Sensoren skal ha nemlig ha akkurat korrekt lysmengde, og ikke for mye eller lite lys

Kameraet har jo en mikroprosessor eller flere, som holder orden på kalkulasjonene mht. eksponering. Så stort sett er det all grunn til å bare lystre kameraets befalinger. Og foreløpig gjør vi for enkelthets skyld akkurat det.

Så stor er forskjellen i dybdeskarphet mellom stor og liten blenderåpning.

Men blenderåpningen kan i tillegg til å sørge for riktig lysmengde også være et kreativt verktøy. Som det går fram i bildet ovenfor, vil blenderen bestemme hvor stor dybdeskarphet det skal være i bildet. Stor blenderåpning gir liten dybdeskarphet, og liten blenderåpning gir stor dybdeskarphet (det vil si at et stort område fra forgrunnen til bakgrunnen i bildet blir skarpt). Denne effekten er kraftigere jo større sensoren er. Hvis du har et kompaktkamera med liten sensor (eller kanskje et mobilkamera) vil det faktisk være umulig å få til effekten som er vist i bildet ovenfor (dvs. høyre del av bildet). Dybdeskarpheten lar seg også påvirke av objektivets brennvidde - lang tele (200-300mm og lengre) gir mindre dybdeskarphet enn f.eks. et normalobjektiv på 50mm. Mer om objektiver og brennvidder finner du i del 8 (tilleggsutstyr).

Eksempel på at vi ønsker stor dybdeskarphet - Kvanne. (Canon 5D - 23mm - 1/30s - f13 - ISO200)

Men er det ikke viktig at hele bildet er skarpt, spør du kanskje? Jo, det kan det være i noen sammenhenger. Spesielt er dybdeskarpheten viktig ved landskapsfotografering, hvor vi satser på en skarp og interessant forgrunn, samtidig som vi vil ha skarp bakgrunn (se eksemplet ovenfor - her vil det være et poeng at vi ser ferga i det fjerne). Men ofte ønsker vi å ha en utydelig bakgrunn, for at ikke hovedmotivet skal forstyrres av (se eksemplet nedenfor).

Eksempel på hvor vi ønsker utydelig bakgrunn. (Canon 7D - 135mm - 1/2500s - f/2,5 - ISO200)

Når blenderåpningen er stor (f.eks. 2,8 - 4) kan det tenkes at optikken ikke greier å yte sitt beste. Typisk er at skarphet, kontrast og farger blir noe dårligere på de største blenderåpningene. Så hvis du ikke har investert i det aller dyreste utstyret, kan det være greit å holde seg unna de ekstreme verdiene. De fleste objektiver yter sitt aller beste i området f/8 - f/13.

Det varierer fra objektiv til objektiv hvor stor den største blenderåpningen er. Som regel kan vi si at koster å kjøpe seg stor blenderåpning. Her er et eksempel: Canon 50mm/1,8 - kr. 759,-, Canon 50mm/1,4 - kr. 2894,- og Canon 50mm/1,2 - kr. 13990,- (priser fra www.japanphoto.no). Men man kan jo spørre om det er verdt det.

De fenomenene jeg har beskrevet ovenfor, er rett og slett resultat av at lyset oppfører seg slik som det gjør. Med utspekulerte linser i objektiver forsøker produsentene å lage perfekte objektiver. Og det greier de nesten av og til, men til meget høye priser. Så vanlige "dødelige" må lære seg å kjenne styrkene svakhetene ved utstyret de har, og forholde seg til dette. Sett deg som mål at du skal ta så gode bilder som utstyret greier, og når det gjelder systemkameraer blir det ofte veldig bra!

Det er altså viktig å kunne bruke blenderåpningen kreativt i tillegg til at du bruker blenderen til få riktig eksponering. Av og til må du åpne blenderen mer for å få mer lys inn på sensoren, og av og til må du begrense lystilgangen. Dette tar kameraet seg av. Men du kan ta valget hvilken blender som passer best for anledningen, så velger kameraet riktig lukkertid.

I eksemplet ovenfor (epleblomsten) har jeg valgt blender 2,5. Jeg har valgt blenderprioritet (Av hos Canon) på kameraet, og da er det altså jeg som bestemmer hvor stor blenderen skal være. Her passer det med en stor blender, i dette tilfellet 2,5. Objektivet brukt her er et Canon 135 mm/2,0. Lukkertida blir 1/2500 s, som er nesten veldig kort. Stor blenderåpning og mye lys er årsakene til den korte lukkertida. Og du kan se resultatet: Bakgrunnen er nesten helt jevnt farget grønn. Faren med for stor blenderåpning er naturlig nok at en for lite område blir skarpt. da blir det veldig viktig å kunne velge ut hvilke deler av bildet som skal være skarpest. Lær deg å flytte på fokuspunkter relativt raskt!

Fotokurs X - Organisering og lagring

2011-12-07T18:50:00.000+01:00

Eksempel på julegaveønske - en LG NAS for lagring og sikkerhetskopiering (bilder fra LGs hjemmesider)

Tida for å ønske seg saker og ting er som kjent kommet igjen. Går det an å ønske seg en pakke som er hard, og samtidig fornuftig? Ja, det gjør nok det. Kanskje har øyeblikket til å være fornuftig kommet? Men å være fornuftig handler som kjent oftest om at vi skal gjøre noe kjedelig. Denne delen av fotokurset handler om rydding (gjesp) og sikkerhetskopiering (dobbelt gjesp).

For ikke mange dagene siden snakket jeg med en som hadde opplevd at en harddisk plutselig hadde tatt kvelden, og han hadde dermed mistet mange bilder. Både viktige minner, og bilder som skal generere inntekter, kan gå tapt. Dette skal det være mulig å unngå. Ikke er det vanskelig og heller ikke særlig dyrt (se oversikt lenger ned). Men for mange av oss er det selve jobben som er problemet. Man skal både huske å gjøre det, og deretter gjøre noe som i de fleste tilfeller oppleves som kjedelig og ensformig.

Maskinen på bildet ovenfor er en NAS (network attached storage) fra LG. Undertegnede har kjøpt en slik. Den inneholder to harddisker på hver 1TB. I tillegg kan den skrive Blu-ray-plater. Harddiskene kan speiles om ønskelig. Alle datamaskiner på nettverket kan nå denne NAS-en, dog etter installasjon dukker den opp som et ikon under "Nettverk" i utforskeren. Slike apparater kan være utrolige nyttige, og behøver slett ikke å være vanskelig å installere. Følg instruksjonene i veiledningen slavisk, så er sjansene svært store for at det går bra. Ikke ta improviserte snarveier! Hvis du slår til med et kjøp av en NAS, anbefaler jeg at du kjøper en hvor harddisken(e) er ferdig installert. Så slipper du potensielle problemer med å kjøpe harddisker som ikke passer helt.

Del 1 - Rydding
Rydding må være punkt 1. Har du store mengder filer, kan du jo kjøpe deg ut av problemene ved å investere i større lagringsmedier. Men overføring av store mengder data tar lang tid, særlig hvis du skal benytte deg av nettbaserte løsninger. Men dette punktet kan være raskt unnagjort. Det kommer an på hvor mange bilder du tar, og hvor mange av dem du skal beholde. For min egen del har jeg alltid tatt litt i overkant mange bilder av samme motiv. Derfor må jeg kaste duplikater (eller nesten-duplikater). Sjekk ut hvilke av de bildene som er best, og kast resten. De direkte dårlige (f.eks. uskarpe eller feileksponerte) eller uinteressante bildene kaster du også.

Del 2 - Organisering av bilder
Dette handler om hvor du har bildene dine liggende på harddisken, og hvordan organiseringen i mapper er. God organisering medfører at du lettere kan finne igjen bilder senere:
- mappenavn (etter dato) - ååmmdd (mappenavn - f.eks. 111106 - bilder tatt 6. november 2011)
- søkbare stikkord
- etiketter (f.eks. stjerner)
De mulighetene du har, vil være avhengig av hvilket dataprogram du bruker til dette. Bruker du Windows egen Explorer/Utforsker har du ingen andre virkemidler enn navnsetting og "thumbnails".

Del 3 - Sikkerhetskopiering og sikker lagring
Bilder du vil ta vare på må du minst lagre i to utgaver - en av dem kan du kalle sikkerhetskopi. Du skal aldri ha bare originalfila! Hvis du er av den forsiktige typen, skal du også alltid ha minst en kopi utenfor hjemmet (i en annen bolig, på hytta, i en bankboks, på kontoret, på en server på internett - i "skyen"). Bilder (og andre filer) du ikke kan miste må du på "forsikre" mot uhell og tyveri på denne måten.

Vi kan dele inn sikkerhetskopieringen i to grunnleggende forskjellige typer løsninger
1. Sikkerhetskopier - lage en kopi og legge et sikkert sted (filene er sjelden aller aldri i bruk)
2. Synkronisering - kopi av filer du ofte har eller kan ha bruk for. En endret fil ett steds, betyr at endringen spres til andre maskiner som er knyttet til synkroniseringen.

For begge typene gjelder at filene bør kunne være lett tilgjengelige fra flere datamaskiner, og gjerne forskjellige plattformer - f.eks. både PC og Mac.

Manuell sikkerhetskopiering
Den vanligste måten, antar jeg. Mye bedre enn ingenting, men uregelmessig (sannsynligvis). Hvis noe år galt er sjansene er forholdsvis store for at du ikke har sikkerhetskopiert de nyeste filene.

Automatisk sikkerhetskopiering
Still inn programmene slik at de automastisk tar sikkerhetskopier, evt. synkroniserer filene dine. Når du da først har stilt inn programmene, slipper du å tenke mer på kopieringen. Det betyr mer arbeid i starten, men lønnsomt i lengden - både arbeidsmessig og sikkerhetsmessig.

Eksempel på automatisk sikkerhetskopiering: Windows egen sikkerhetskopiering
Kontrollpanel/System og sikkerhet/Sikkerhetskopiering og gjenoppretting
Velg Konfigurer sikkerhetskopiering. Velg deretter hvor du vil lagre sikkerhetskopien.
NB! Velg en annen stasjon enn hvor originalene ligger! Dette er egentlig en selfølgelig opplysning, men jeg tar det med likevel. Velg f.eks. en ekstern harddisk. Velg stasjonsnavnet - f.eks. F.
Valg av mapper: Du kan la Windows velge - da plukkes filer under Biblioteker (Bilder, Dokumenter, Musikk, Videoer), skrivebordet og standard windows-mapper. Men du kan også velge mapper selv - velg "La meg velge".
Velge selv - merk den eller de mappene du vil sikkerhetskopiere.
Tidsplan - søndag kl. 19.00 - Endre denne slik du selv vil. Gjerne daglig lagring. Sikkerhetskopien blir lagret på valgt harddisk som zip filer i en mappe kalt omtrent "Backup Set 2011-11-06 122040" (inkl. dato og klokkeslett for sikkerhetskopieringen).

Fordel - enkel å sette opp, mye bedre enn å ha ingenting!
Ulempe - filene må pakkes ut - uoversiktlig hvis du bare skal hente inn noen få tapte eller ødelagte filer.

Du kan kjøpe til spesielle dataprogrammer for sikkerhetskopiering: F.eks. Acronis True Image (for PC), Time Machine (inkludert i Apples programvarepakke). Det finnes et utall slike programmer - flere av dem helt gratis. Jeg har ikke ambisjoner om å anbefale noen av disse, da jeg ikke har prøvd dem. Men let etter tester på nettet, og du vil nok finne anbefalinger.

Synkronisering

Det finnes flere meget brukbare programmer for synkronisering f.eks. Dropbox og Mozy. Felles for de to nevnte er at man kan synkronisere flere PC-er og en server på internett. Man får ikke for store mengder med plass gratis. Dropbox kommer med 2GB gratis plass. Dette rekker lang når det gjelder dokumenter, men hvis du skal lagre bilder, behøver du fort mye mer plass. Men da er det ikke sikkert at det nødvendigvis er synkroniserte filer du er ute etter. Her er det snakk om å lagre data som ofte endres.

For min egen del har jeg valgt synkroniseringsløsningen GoodSync, en fleksibel og forholdsvis rimelig løsning. I tillegg bruker jeg flere gratisløsninger. Særlig er jeg begeistret for Dropbox. Jeg har installert Dropbox på alle mine datamaskiner, slik at jeg har tilgang til de filene jeg arbeider med til enhver tid. Dropbox-mappen synkroniserer seg med en gang du logger på datamaskinen din. Dropbox finnes også for mobiltelefoner (i alle fall både iPhone og Android).

Se også nærmere på mulighetene for andre typer lagring i "skyen", f.eks. SkyDrive, Jotta eller iCloud (Mac). Det kan dreie seg om lagring av statiske sikkerhetskopier eller synkronisering. Jeg vil anbefale at du ser nærmere på SkyDrive (Microsoft). Med Windows Live konto (det har du allerede hvis du bruker HotMail) har du tilgang til 25 GB gratis lagring. Dessuten får du 5 GB gratis synkronisering med en tjeneste som heter Live Mash i samme slengen.

Er du bruker av Apple-produkter, bør du gå for iCloud. Med siste programvareoppdateringer kommer det muligheter til å synkronisere alle enheter via iCloud på nett. 5 GB gratis lagring år du. Merk også at du kan synkronisere en Windows 7- maskin til i Cloud også. Men utgangspunktet er en Apple-konto og ett eller flere Apple-produkter, naturligvis.

Kjøper du en vanlig ekstern harddisk, har denne sannsynligvis med programvare for sikkerhetskopiering og kanskje også synkronisering. Sjekk ut dette.

Til slutt: Litt om priser på ulike lagringsmedier - hva er gunstigst prismessig?
Eksempler på kostnader ved lagring av digitale bilder (priser fra www.komplett.no - mars 2010)
Minnekort (CF) - 16 GB - kr. 360,- kr. 22,50 pr. GB - Kingston Compact Flash Elite Pro
Minnekort (SD) - 16 GB - kr. 295,- kr. 18,44 pr. GB - Kingston Secure Digital SDHC
Minnepenn - 16GB - kr. 319,- kr. 19,93 pr. GB - Kingston Datatraveler 102
CD - 700 MB - kr. 189,-/100 plater - kr. 2,70 pr. GB (Verbatim)
DVD - 4,7 GB - kr. 249,-/100 plater - kr. 0,53 pr. GB (Verbatim)
DVD (to-lags) - 8,5 GB - kr. 399,-/25 plater - kr. 1,88 pr. GB (Verbatim)
Blu-ray - 25 GB - kr. 499,-/10 plater - kr. 1,99 pr. GB (Verbatim)
Harddisk (ekstern) - 1 TB - kr. 695,- kr. 0,70 pr. GB (LaCie Desktop)

Eksempler på kostnader ved lagring av digitale bilder (priser fra www.komplett.no - november 2011)
Minnekort (CF) - 16 GB - kr. 279,- /kr. 17,44 pr. GB - Kingston Compact Flash Ultimate
Minnekort (SD) - 16 GB - kr. 159,- /kr. 9,94 pr. GB - Kingston Secure Digital SDHC
Minnepenn - 16GB - kr. 159,- /kr. 9,94 pr. GB - Kingston Datatraveler 101 G2
CD - 700 MB - kr. 189,- (100 plater)/ - kr. 1,89 pr. GB (Verbatim)
DVD - 4,7 GB - kr. 249,- (100 plater)/ - kr. 0,53 pr. GB (Verbatim)
DVD (to-lags) - 8,5 GB - kr. 299,- (25 plater)/ - kr. 1,41 pr. GB (Verbatim)
Blu-ray - 25 GB - kr. 499,- (10 plater)/ - kr. 1,99 pr. GB (Verbatim)
Harddisk (ekstern) - 2 TB - kr. 1339,- / kr. 0,67 pr. GB (LaCie Desktop)

Prisutviklingen: Minnekort og minnepenner har gått ned mye i pris, men er fortsatt mye dyrere enn de andre lagringsmediene. Det samme gjelder andre typer flashminne (minnepenner og harddisker). Fortsatt er det DVD-er (1-lags) og harddisker som er de rimeligste lagringsmediene. Når det gjelder harddisker har prisforskjellene mellom interne og eksterne harddisker omtrent utjevnet seg, og eksterne harddisker er altså det nest rimeligste lagringsalternativet.

Skal du bruke harddisk eller DVD? Generelt vil jeg helt klart anbefale harddisker. Med moderat bruk (forholdsvis sjelden bruk ved sikkerhetskopiering) bør slike vare lenge. Harddiskplatene er mer robuste enn DVD-platene - dersom man ikke driver å slipper dem ned stadig vekk. Skal du lagre mange bilder på DVD-er blir det etterhvert veldig mange DVD-er å holde styr på. Det blir uoversiktlig, men samtidig blir en ødelagt plate ikke kritisk (men du kommer sannsynligvis aldri til å oppdage at akkurat den platen er defekt).
Både CD/DVD-plater og harddisker kan kontrolleres med ulike dataprogrammer. Her blir det jo mye lettere å ha kontroll på en eneste ekstra harddisk.

Interne harddisker (i datamaskinene) kan settes opp til å speile hverandre, og derved øke sikkerheten. Slike muligheter får du ikke i bærbare maskiner (uten å betale mye), så for de fleste er ikke dette noe aktuelt alternativ.

Et godt tips kan være å benytte både harddisk, plate og eventuelt skrive ut de bildene som du synes er aller best. Med en skikkelig god fotoskriver (+ fotopapir og pigmertert blekk), bør utskriftene holde i mange år - avhengig av lagringssted (temperatur og lysforhold).

En harddisk på 2 TB vil kunne romme opp til 200 000 bilder (10 MB pr. bilde). Det skulle holde en stund.

Lille speil...

2011-12-04T18:33:00.001+01:00

Nikon 1 V1 - eksempel på speilløst systemkamera (bilde lånt fra www.akam.no)

Jeg tenkte jeg skulle kjøre gjennom en rask kjøpsanbefaling i forbindelse med julen, omtrent som i fjor på denne tiden. Den gangen var det relativt enkelt å velge ut gode kjøp. I løpet av dette året har det skjedd ting som gjør valget vanskeligere. Priser er det fortsatt relativt lett å sammenligne. Verre er det med helt ulike egenskaper. Hvilke egenskaper skal du prioritere? Og hvis det ser ut til at du kan prioritere alt? Da må det vel være noe lureri ute og går?

Vi har vært vant til at et systemkamera er synonymt med et speilreflekskamera. Dette er det blitt slutt på. Panasonic og Olympus satte en trend som alle kameraprodusenter (foreløpig utenom Canon) har hengt seg på. Den åpenbare fordelen et speilløst systemkamera kan gi, er en kompakt størrelse. De minste fra f.eks. Sony, Panasonic og Olympus er kameraer med bildekvalitet som tradisjonelle speilreflekskameraer, samtidig som de er svært kompakte. Og dermed kan du altså få prioritert både bildekvalitet og kompakte mål!

Ifølge tidligere tankegang bør det altså være en "catch" et sted. Med et er det egentlig ikke. Så derfor synes jeg det er vanskeligere å velge gode kamerakjøp i år. Jeg vet rett og slett ikke om jeg vil anbefale et speilreflekskamera til begynneren/amatøren lenger.

Men ved å studere diverse tilbud (og inkludere alle typer systemkameraer), har jeg likevel funnet noen godbiter du kan ønske deg til jul. Jeg ser bort fra modeller som åpenbart er på vei ut - men vær likevel klar over at du kan finne slike utgående modeller til svært gode priser.

1. Canon 1100D

Innstegskameraet fra Canon. Enkelt å bruke, men avansert nok hvis du ønsker det. Fortreffelig bildekvalitet. Kjøp gjerne til bedre objektiv. Kr. 2999,- med 18-55 (ikke IS - tilsvarer 29-88mm i småbildeformatet) på Elkjøp (elkjop.no). Rett og slett utrolig mye for pengene!

2. Panasonic DMC-GF3

Speilløst kamera fra elektronikk-stormakten. Dette er ikke et kamera for de som liker å stille inn alt selv. Sjarmerende og lettvint med pekeskjerm. Pek f.eks. på skjermen hvor du vil ha fokus. Ikke like bra bilder som kameraer med de aller beste sensorene, men likevel "lysår" foran et vanlig kompaktkamera. Kr. 3290,- hos japanphoto.no med 14-42mm zoom (tilsvarer 28-84mm i småbildeformatet)

3. Canon 550D

Mer avansert storebror til 1100D. Meget gode spesifikasjoner og muligheter også for den mer avanserte amatøren. Når japanphoto.no selger denne til kr. 3999,- med 18-55mm IS, er dette et av de beste kjøpene.

For de som liker Nikon: Jeg kan ikke se at de virkelig supre Nikon-tilbudene finnes i år. Man finner Nikon D3100 til omtrent det samme som en Canon 550D. Men Canon vinner kampen mellom disse to. Nikon har kuttet kr. 500,- fra i fjor (på samme kamera), mens Canon har erstattet 500D med 550 til omtrent samme pris.

Så jeg anbefaler ikke kameraet på bildet - et Nikon 1 V1? Nei, ikke så lenge det er såpass dyrt som det er. Kompakt og hurtig er det så absolutt, men med 10 megapiksler (det er vel litt gjerrig på et systemkamera vel?), mindre sensor enn sine konkurrenter og alt for høy pris (du får to stk. Panasonic DMC-GF3 til prisen av 1 stk. Nikon 1 V1!). Det finnes en noe rimeligere versjon - Nikon 1 J1 - litt ribbet for utstyr, men ikke veldig mye. Sannsynligvis et bedre kjøp akkurat nå.

Rim på trærne

2011-11-13T21:43:00.001+01:00

Søya i skyggen. (Canon 5DII - 17mm - 1/625s - f11 - ISO200).

Det er sesong for frost på trærne. Finn skyggepartier og ta bilder, gjerne med solfylte partier i bakgrunnen. La de varmere solfylte delene fungere som kontrast til de mer blåtonede og frostfylte skyggepartiene.
Som nevnt i tidligere innlegg er dette utfordrende motiver for et kamera, da det er veldig stor forskjell på mørke og lyse partier. Om du er så heldig å eie et kamera med innebygget HDR-funkjson, må du virkelig prøve dette. Mer om HDR ved en senere anledning. Bildet ovenfor er kun veldig mildt behandlet i HDR-retning. Skyggepartiene er gjort litt lysere i Photoshop, samt at kontrasten er økt en smule.

Lurer du veldig på hva dette er for noe, kan du lese mer på de følgende linkene:
http://no.wikipedia.org/wiki/Utvidet_dynamisk_omr%C3%A5de
http://www.flickr.com/groups/hdr/pool/

Merk at de eksemplene som ofte brukes til å demonstrere HDR-teknikken, ofte er ganske ekstreme. Brukt på denne måten blir resultetene kanskje både vakre og interessante, men dog veldig unaturlige. Men HDR kan også brukes til å lage naturlig utseende bilder, men høyere dynamisk omgang enn vanlig.

November-golf

2011-11-03T17:39:00.002+01:00

Golf snart helårsaktivitet? (Canon 5DII - 17mm - 1/40s - f18 - ISO800).

Tåka lå ganske tykk på Kvanne her om dagen. Jeg tenkte at jeg skulle komme litt opp for å fotografere tåka, så det var naturlig å svinge seg opp til golfbanen. Til min overraskelse (men det kan være av min mangel på golf-kunnskaper) var det golfspilling i november. Det var kanskje ikke så rart, siden det har vært riktig flott vær i det siste. Greenen var fortsatt grønn.
Jeg tenkte å fotfølge golfspillerne et stykke, men tåka tyknet til akkurat nok til at det ble nytteløst å fotografere. Hvordan det ble å spille golf, skal jeg ikke uttale meg om...

Jeg synes dette er et godt eksempel på at det kan være lønnsomt å ha kameraet med seg i bilen. Hvor lenge blir det til neste gang været er akkurat slik når jeg kjører forbi Kvanne? Og det samtidig er golfspillere på banen?

Enda et golfbilde (samme data som bildet lenger opp).

Fotokurs - oppdateringer

2011-10-29T17:53:00.002+02:00

Hva i all verden er dette? (Canon 5DII - 17-40mm - 30s - f16 - ISO1600).

Jeg har startet prosessen med å oppdatere fotokurset mitt. Det vil nok ta en del tid før alle gamle kapitler er oppdatert. De oppdatert kapitlene har fått navnetillegget v2.0. Fotokurset ligger forsatt under månedene mars og april 2011. Etterhvert håper jeg også å legge til noen nye kapitler.

Oljesøl, eller?

2011-10-25T23:34:00.002+02:00

Nesøya. (Canon 5DII - 24mm - 1/25s - f16 - ISO800).

Innimellom er det artig å leke seg med farger. Rett fram ser du Nesøya, men foran i bildet kan det se ut som Skipper Sødergren har gått ned med mann og mus. Heldigvis er det ikke et lokalt oljeutslipp, men himmelen som speiler seg i et usedvanlig rolig "hav". Årets stilleste dag, må det ha vært.

Bildet har gått noen runder i Photoshop før det kom ut slik som dette. Utgangspunktet var veldig grått, så målet var i dette tilfellet å finne ut hvor mye farger man kan finne i et forholdsvis "grått" motiv. Ikke så rent lite, faktisk. Det hang igjen litt lys fra sola, og i kombinasjon med en blåtime i startfasen, ble resultatet slik som dette. Ikke et bilde for turistbrosjyrene eller prospektkortene, men helt passende for fotobloggen min!

Tips for bildebehandlingen: Øk kontrasten mye, og fargene blir automatisk sterkere. Hvis dette ikke er nok, gå inn i fargemenyen i bildebehandlingsprogrammet ditt og øk fargemetningen ("color saturation" - hvis du må bruke engelsk) så mye du ønsker. Bildet er også litt beskåret i toppen og på høyre side.

Originalbildet ser du nedenfor:

Nesøya - original (standard konvertering fra RAW til jpg).

Surnadal Sparebank i høstlige omgivelser

2011-10-24T21:34:00.001+02:00

Surnadal Sparebank. (Canon 5DII - 22mm - 15s - f16 - ISO400).

Dette er Surnadal Sparebank en kveld i oktober 2011. Det siste løvet klamrer seg enda fast til greinene. Og i dette bildet er nettopp den gyldne løvet nødvendig for å oppnå ønsket effekt. Like til høyre for lønnetreet står en gatelykt og lyser opp bladene. Eksponeringstiden er lang, og bladene blir utydelige i vindkastene.

Vi er enda inne i blåtimen, slik at himmelen blir tydelig blåfarget. Selv om du ikke synes lyset er så blått, vil kameraet ditt sannsynligvis overdrive blåfargen. Blåfargen kan du nøytralisere senere i en bildebehandler, eller du kan forsterke deg en smule, slik som her. Kontrasten mellom det oransje bladverket og den blå himmelen, er forhåpentligvis noe som virker tiltalende.

Det er ingen grunn til å tro at slike bilder dukker opp rett ut av kameraet. Råfila har vært innom solide mengder med bildebehandling. Noen vil sikkert mene at fargene og kontrasten er i overkant i dette bildet, mens andre igjen vil ha sansen for slike bilder.

Enkelt fuglebilde - skarv

2011-10-16T00:10:00.000+02:00

Skarv i lav kveldssol. (Canon 7D - 280mm - 1/640s - f6,3 - ISO400).

Med "enkelt" mener jeg her at de grafiske elementene er enkle. En skarv i silhuett mot sjøen - hvor solen lager en lys stripe. Skarven gjorde det også så enkelt som mulig for meg - en rolig og behersket type. Vanskelighetene bestod av motlys og problemet med at man aldri får lang nok tele. Jeg ønsket meg nærmere uten å måtte bade. Heldigvis har min 70-200 (med 1,4x extender) gode egenskaper også utenom "kremområdet".

Er du fornøyd med skarpheten på telebildene dine? Ikke det? Da skal du være klar over at zoomobjektivet ditt på lengste tele og med de største blenderåpningene, sannsynligvis vil være mindre skarp enn du setter pris på. Enda verre blir det hvis du går høyt i ISO-verdi. Jeg anbefaler sterkt å prøve ut objektivet ditt. Test det med ulike innstillinger. Legg særlig merke til hva blenderen har å si på skarpheten. Og da snakker jeg ikke om dybdeskarpheten.

Vær også veldig nøye på hvilke lukkertider du velger. Har du ikke har bildestabilisator tilgjengelig, må du bruke tommelfingerregelen som sier at du skal behytte samme mm (tele) og lukkertid. F.eks må du bruke 1/200 (eller kortere) hvis du bruker 200 mm tele. Dette gjelder altså håndholdt kamera. Bruk gjerne kortere lukkertid for å være sikker. Sjekk på monitoren din om bildene dine er skarpe nok.

Hvis du har lyst til å sjekke nærmere hva ulike objektiver greier av skarphet og kontrast, sjekk ut denne nettadressen: http://www.the-digital-picture.com/Reviews/ISO-12233-Sample-Crops.aspx?Lens=687&Camera=453&Sample=0&FLI=1&API=3&LensComp=493&CameraComp=474&SampleComp=0&FLIComp=5&APIComp=1
Før musa over bildet for å skifte objektiv. At bildene er tatt med to forskjellige kameraer, spiller ingen rolle for resultatet.

I dette tilfellet sammenliknes en topp telezoom fra Canon med en rimelig telezoom fra Tamron. Tamronen er et meget fleksibelt objektiv med et stort zoomomfang. Dessverre går det på bekostning av bildekvaliteten. Når du ser dette resultatet blir du kanskje overrasket over hvor stor forskjell det er. Hvis du leter fram objektivet du bruker til daglig, får du kanskje også en liten aha-opplevelse mht. til bildene dine og skarpheten.

Slideshow: Noen fyller badekaret

2011-10-06T22:42:00.000+02:00

Her kommer nok et eksempel på slideshow hvor jeg har brukt Picasa Nettalbum. Nærmere beskrivelse hvordan du gjør dette finner du i et tidligere "nummer" av bloggen. Forskjellen er her et at bildesekvensen skal vise overgangen fra lys dag til kveld, og bruker altså det samme motivet. Bildene viser en periode på ca 2 timer en kveld sent i august. man får jo også ganske godt demonstrert den såkalte blåtimen, som her viser seg kanskje være litt lenger enn bare én time. I alle fall kan vi si at den siste timen er veldig blå.

Kameraet står på intervallopptak (og på stativ, naturligvis), og det tar bilder hvert 10. minutt. Identisk eksponering og automatisk hvitbalanse. Unntaket er det siste bildet, som er tydelig mørkere enn de andre bildene. Kameraet har gjort alt det har kunnet for å få nok lys, derfor ser de 3-4 siste bildene lysere ut enn det i virkeligheten var. Men i det nest siste bildet har kameraet nådd grensen. Mer enn 30 sekunders eksponering får du ikke uten å endre innstillingene. Så i det siste bildet blir det for lite lys, rett og slett.

Intervallopptak er ikke standardutstyr på noen systemkameraer (tror jeg). Du kan derimot finne det på noen kompakte. Du kan kjøpe til ekstra utstyr til kameraet ditt. Sjekk nettbutikker hva som finnes. Husk at det ikke bare finnes originalutstyr. Billige utstyr finnes som oftest. Men dette er ikke akkurat romfartsteknologi, så du kan nok regne med at også billigere utstyr kan gjøre jobben.

Her er et eksempel på en link til utstyr til Canon-kameraer. Pass på så du får en som passer. Ikke alle har muligheter for intervallopptak!
http://shopping.kelkoo.no/ssc-125001-canon-fjernutl%C3%B8ser.html

Fargerikt høsttrekk

2011-10-01T19:09:00.001+02:00

Canon 5DII (to bilder i ett)

Det begynner som en kakling og kvekking i det fjerne. Lyden nærmer seg og blir til et skikkelig rabalder rett over hodet på meg. Høy der opp foregår det utrolige mengder kommunikasjon som tydeligvis er nødvendig for å holde alle gjessene på riktig plass. Jeg ser for meg de eldre gjessene som må holde ungdommen litt tilbake. De unge vil egentlig bare råkjøre sørover, og starte ferien fortest mulig. Men dette er en maraton-etappe, og det er vel best å høre på de rutinerte. Første stopp Svinesund. Men ingen tax-free denne veien.

Bakgrunnen var opprinnelig blå med noe skyer. Jeg la til et bilde av en regnbue, smeltet sammen bildene i Photoshop, og dermed var bildet endret fra bare dokumentasjon til "kunst". Kunst i hermetegn pga. at jeg ikke har anelse hvor grensen til kunst ligger. Hvis definisjonen av kunst inneholder et punkt som sier at det å lage kunst skal være tregt og slitsomt, da faller det meste av all fotografering utenom. Men ofte er det å ta bilder "øyeblikkets kunst", det som varer kun et øyeblikk - og kanskje rett og slett aldri kommer tilbake.

Dette bildet inneholder både øyeblikkene - gjessene på trekk sørover + et spesielt bra bilde av en regnbue - og arbeidet i Photoshop. Likevel kan det ikke kalles verken langvarig eller slitsomt arbeid. Likevel: Du må ha råmaterialet og verktøyene skal du få til det du vil ha.

Musøre - Norges minste tresort

2011-09-26T18:42:00.006+02:00

Musøre. (Canon 5DII - 26mm - 1/60s - f13 - ISO400).

Musøre og rogn m/Gråsjøen i bakgrunnen. (Canon 5DII - 33mm - 1/50s - f16 - ISO800).

Musøre lyser best i motlys. (Canon 5DII - 38mm - 1/30s - f14 - ISO400).

Om du går på fjelltur om sommeren legger du neppe særlig merke til denne vier-arten. Den er som kjent veldig liten, i alle fall til tre å være. Men om høsten får den en veldig vakker rød farge, og hvis lyset står rett, lyser den opp blant stein, lyng og reinlav.

Gråsjøen - mer som Blåsjøen?

2011-09-21T17:14:00.001+02:00

Gråsjøen - med forgrunn i blått. (Canon 5DII - 21mm - 1/60s - f13 - ISO800.)

Gråsjøen - med forgrunnen litt mindre blå. (Samme som bildet ovenfor).

En tur i Trollheimen, på jakt etter andre ting enn ryper. Litt for lite snø på fjelltoppene, men fine høstfarger, og løv på bjørketrærne. Men hva gjør du når du er lei av gult gress og gult løv? Er det mulig å ta interessante bilder av bergknauser? Litt oppe i lia er det mer enn nok av dem også. Er det noe vi har nok av her i landet, så er det stein. Et paradoks er det vel da at vi importerer stein fra andre land når vi skal pynte "oss" med stein. Nok om det.

Jeg tar bildet ovenfor og framkaller det i LIghtroom. Da blir den de grå steinene som ligger i skyggen veldig blå. Rene "blå-timen" i skyggen, altså. Kan vi gjøre noe med dette? Ja, men da må du innom et bildebehandlingsprogram. For utfordringen her er at vi ønsker å beholde blåfargen i vannet og på himmelen, samtidig som vi vil ta bort litt blåfarge i skyggene.

Gjør følgende i Photoshop (eller annet dugende bildebehandlingsprogram):
- lag en markering rundt stein-området med et markeringsverktøy
- da har du laget et utvalg (slike er avgrenset med en "bevegelig" stplet linje (på engelsk: marching ants)
- de endringene du gjør med bildet nå, vil begrense seg til de områdene du har markert/valgt ut
- velg Image - Adjustments - Hue/Saturation
- velg blå og cyan og syv fargemetningen ned til et passende nivå - følg med på forhåndsvisningen
- velg OK når du synes de blå steinene har blitt passende grå

Dermed har du fått blåfargen litt mindre kraftig, vil jeg tro. Resultatet ser du litt lenger opp på siden. Steinura er det fortsatt blåtoner i, men langt fra så sterke som før. Sjøen og himmelen er urørt.

Jeg sier god natt til en hest

2011-09-12T23:22:00.003+02:00

Hest i kveldslys. (Canon 5DII - 17mm - 2s - f18,0 - ISO200 - blits).

En kveld i september møttes vi ved Bakketun i Stangvik. Mangelen på lys var åpenbar. Jeg kunne ta tatt bilde av hesten i silhuett, men den var for kontaktsøkende til det. Dermed måtte jeg bruke blits, noe som absolutt ikke så ut til å plage hesten. En naturlig fotomodell, med andre ord. Det man må passe på i slike sammenhenger, hvor både forgrunnen og bakgrunnen er viktige, er å finne den rette eksponeringen mht. bakgrunnen. Her må du prøve deg fram. Men hesten kan altså finne på å bli lei, helt uten at det passer ditt tidsskjema. Så du må vel være litt rask også. Fordelen med slike blitsbilder, er at du kan bruke lengre lukkertider, uten å være redd for at bildet skal bli uskarpt. Blitsen "fryser" bildet. Du må regne med å få litt "originale" skygger pga av at hesten beveger seg (se særlig partiet rundt ørene). Men dette kan vel betraktes som en litt kunstnerisk effekt?

Kveldslys

2011-09-06T22:50:00.002+02:00

Blikkstille fjord i blåtimen. (Canon 5DII - 17mm - 10s - f18 - ISO200.)

Med høsten kommer også de helt vindstille dagene. Denne dagen satte jeg kameraet på et stativ, satte på intervallopptak (ett bilde pr. minutt), og håpet på en passelig vakker solnedgang. Solnedgangen ble ikke noe å skrive hjem om, men den utrolig vakre blåfargen omtrent en time etter at solen hadde forsvunnet, var desto flottere! Eksponeringen i dette tilfellet er altså 10 sekunder, så personen i bildet må holde seg helt i ro, for ikke å bli uskarp. Den lange eksponeringen gir også vannet en ekstra "glatt" overflate.

Blogging med mobiltelefon

2011-08-21T14:58:00.002+02:00

Smarttelefonene er små datamaskiner. Og med slike telefoner kan du gjøre stadig mer. dette er et eksempel på hva du kan gjøre med en Samsung Galaxy (og mange andre liknende telefoner, selvfølgelig) og et program for blogging ( dette tilfellet Blogger-droid). Telefonen har et kamera som tar bilder med 8 megapikslers oppløsning, og programmet reduserer størrelsen til 1600 x 1200 piksler. Teksten har jeg skrevet inn i ettertid på en datamaskin. Men det er jo ikke problemer å skrive inn tekst med en smarttelefon, heller.

For mange vil kanskje internett-oppkoblingen være en utfordring. Men veldig mange steder kan vi nå finne trådløse nettverk, og det vil selvfølgelig være best å koble seg til et slikt. Mobilt bredbånd er fortsatt forholdsvis dyrt å bruke.

Published with Blogger-droid v1.7.4

Ferjetur

2011-08-11T14:16:00.002+02:00

Fra ferjetur fra Smøla. (Canon 5DII - 21mm - 1/2s - f22 - ISO100).

Når man reiser rundt i fylket vårt, mangler det fortsatt ikke muligheter til å få seg en ferjetur. Og når været er fint og naturen likeså, er det vel naturlig å ta et bilde eller to. Men hvordan skal man ta interessante ferjebilder? Etter å ha prøvd en rekke ganger, har jeg kommet fram til at det ikke er så enkelt. Det blir lett mye vann og lite av annet interesse. Ofte er det slik at det som ser veldig storslått og flott ut når vi opplever det, ikke har samme effekt på et bilde. Magien blir kanskje borte på veien. Men en kreativ sjel kan prøve på noe nytt. Og det har jeg prøvd her. Jeg har tatt bildet med lang lukkertid, selv om jeg vet at det ikke gir et skarpt bilde. På en ristende ferje hjelper det heller ikke med stativ. Den lange lukkertiden skal gi en "slørete" effekt på vannet som fosser forbi. Om dette er vellykket får være opp til den enkelte å vurdere.
Jeg bør vel også nevne at bildet er behandlet i Photoshop i etterkant. Ikke mye, men jeg har økt kontrasten betydelig. Gjør du dette får du samtidig fram farger som du ikke ser i originalen. Hvis du er ute etter et bilde som skal være helt "naturtro", er dette å gå for langt. Ellers er tredjedels-regelen brukt helt nøyaktig mht. vannlinjen. Ofte er dette å anbefale når man tar naturbilder som inkluderer himmel.

Portrett av Storjo

2011-07-21T11:51:00.001+02:00

Storjo på Runde. (Canon 7D - 280mm - 1/320s - f8 - ISO200).

En tur innom Runde gir et menneske fine naturopplevelser. Først og fremst opplevelser koplet til fugler, men også storslått natur. Denne gangen var det storjoen som kom best ut på bilde. Når du går oppover lia i retning lundeura, ser du (i alle fall i hekkesesongen) opp til et titalls storjo på turen oppover. To av dem slo seg til på stien denne gangen, og en av dem nektet å flytte seg. Jeg måtte faktisk gå i ring rundt dyret. I likhet med lundefuglen, er storjoen en fugl som kan være ualminnelig lite sky. Her ute på Runde har den ingen naturlige fiender, og er preget av dette.
Noen ord om det tekniske: Personlig synes jeg bakgrunnen er både bra og ikke så bra. Bra er det at fuglen vises i sitt naturlige miljø, man kan ane at fuglen i dette miljøet kan være veldig godt kamuflert. En fordel ved rugingen. For selv om fuglene ikke har fiender på bakken, kan det nok være noen i lufta som er glad i egg og fugleunger. Men bakgrunnen kunne vært enda mer diffus og utydelig. Her må fotografen ta et valg. Med lange brennvidder blir dybdeskarpheten kortere, og mindre del av motivet (her: fuglen) blir skarpt. Så hvis jeg velger enda større blenderåpning for å få mer utydelig bakgrunn, blir det vanskelig å få både øyne og nebb skarpt. I dette tilfellet er skarpheten prioritert.
I tillegg kan du merke seg "glimtet i øyet". Alle portrett blir mer levende av at øynene har dette glimtet av lys. I dette tilfellet er lyset avhengig av hvilken vei fuglen snur seg. Derfor tok jeg mange bilder, noen kom ut med "glimt", andre uten. Men har du en god søker på kameraet ditt, ser du faktisk dett mens du tar bildene.

Alle snakker om været...

2011-07-10T23:23:00.000+02:00

Sommerkveld ved Surna. (Canon 5DII - 17mm - 1/25s - f16 - ISO200).

Sommeren har så langt vært preget av ustabilt vær. Men innimellom regnbygene er det altså små glimt av sol og litt blå himmel. Lørdagskvelden den 9. juli så det akkurat slik ut ved Surna. Det vil si: Det var omtrent slik jeg syntes motivet så ut. Men kameraet mitt var slett ikke enig med meg. Så dermed måtte jeg jobbe litt med bildet for å få det slik jeg ville. Jeg ble ganske godt fornøyd. Men det klassiske problemet viser seg altså igjen! Hvordan få både himmel og forgrunn (elv+blomster) riktig eksponert? Mer om den teknikken jeg bruker ved en senere anledning.

Webgalleri - Laksefestivalen 2011

2011-06-29T14:18:00.000+02:00

Bilder fra tivoli

2011-06-27T18:09:00.005+02:00

Mega Slide. (Canon 5DII - 105mm - 1/640s - f5 - ISO400).

Karussell. (Canon 5DII - 24mm - 1/500s - f5,6 - ISO200).

Radiobil. (Canon 5DII - 105mm - 1/200s - f5,6 - ISO400).

Når det er tivoli i bygda/byen, bør du ta en tur og fotografere. Det mange potensielle artige motiver på et tivoli, og det kan være veldig god fototrening. Særlig er det viktig å finne ut hvor lang lukkertid det behøves for å "fryse" bevegelser. Du kan bli bedre kjent med kameraet ditt. Hvor bra er kameraet egentlig til å fokusere på bevegelige motiver? Vet du hvordan du bruker de forskjellige autofokusinnstillingene? Erfaringene får du helt sikkert bruk for senere. Men uansett fototeknisk finurligheter, bør det bli mange morsomme bilder. Ta mange bilder, det er særlig viktig i slike sammenhenger. Du bør særlig være ute etter spesielle ansiktsuttrykk, både hos voksne og barn.
Se flere bilder fra laksefestivalen:
http://frode-foto.smugmug.com/Surnadal/Laksefestival-2011/17788115_MBhrNs#1359097283_snHMLsQ

To bilder - én bildefil

2011-06-22T22:10:00.002+02:00

Rødstilk - versjon 1. (Canon 7D - 280mm - 1/500s - f8 - ISO400).

Rødstilk - versjon 2. (Canon 7D - 280mm - 1/500s - f8 - ISO400).

Jeg tar bilder i Canons råformat CR2. I dag tenkte jeg at jeg skulle ta et eksempel på hva slags "friheter" man kan ta seg når man tar bilder i råformat. Først ulempen: Du må ta bildene innom en datamaskin for å "framkalle dem (ikke nødvendigvis alle bildene du tar!). Selvfølgelig kan du både vise fram råbilder på skjerm og skrive dem ut. Men meningen med råbilder skal framkalles! Råbildene rett fra kamera er nemlig overhodet ikke representable for hva som bor i dem. Det er altså mer arbeidsomt å bruke bilder i råformat. Og det kan ta mye lengre tid, pga. alle mulighetene som åpnes for fotografen.
Men fordelene er åpenbare. Det kan bli mye bedre bilder - både farger, kontraster og skarphet bør bli bedre enn jpg-bilder med kameraets egne innstillinger. Og så kan du altså få bildene slik du selv vil ha dem. Med forbehold om at råmaterialet er bra nok. For det er ikke slik at du bare kan fyre av og fikse alt etterpå. Et uskarpt bilde vil forbli et uskarpt bilde også etter framkalling.
I dette tilfellet (se ovenfor) har jeg tatt et bilde av en rødstilk i motlys. Originalen er ikke med pga at websider ikke kan vise råbilder. Man må konvertere dem til jpg. Og dermed er det ikke originalbildet lenger. Men bildene du ser her representerer ulik behandling av samme råbilde. Du kan helt sikkert behandle et jpg bilde slik at du får ulike versjoner. Men fordelen med råformatkonvertering er at du gjør endringene før du lager jpg-filer. Dermed blir kvaliteten bedre, i tillegg til at du har et mye større handlingsrom for endringer.
Så hvilke programmer kan brukes til å behandle, konvertere og vise fram råfiler? Du behøver ikke "gå" langt hvis du har et Canon-kamera. Da fikk du med et utmerket program som heter Digital Photo Professional. Hvis du har kamera fra en annen fabrikant, har du sannsynligvis fått med en råfilkonverter av noe slag. Men hvor avanserte eller bra disse programmene er, skal være usagt. Hvis du vil være på den sikre siden, kjøper du seg siste utgave av Adobe Photoshop Elements. Dette er det beste programmet du får for en relativt billig penge.

Sesong for fugleunger

2011-06-18T01:16:00.000+02:00

Stjertmeisunger. (Canon 7D - 200mm - 1/500s - f7,1 - ISO400).

Juni er en hektisk måned for store og små fugler. I løpet av måneden skal veldig mange fugler ta sine første steg eller vingeslag utenfor reiret. Jeg har tatt bilder av noen helt forskjellige fuglearter. Den første (ovenfor) kan plutselig dukke opp i form av en veldig bråkete flokk. En blanding av voksne og unger - og tilsynelatende aldri i ro. Og nesten aldri lydløs. Dette er altså stjertmeisa. Ungene likner ikke helt på foreldrene enda. Det mest påfallende er at de enda ikke har lang stjert. Men det kommer.

To fiskemåker på et skjær. (Canon 7D - 143mm - 1/60s - f10 - ISO400).

Måkeunger er et kjent og kjært innslag rundt fjordene våre. De blir godt passet på av en hærskare av voksne. De to ungene på bildet ble fulgt av 16 voksne måker. Foreldrene tar gjerne jobben med å stupe på inntrengeren, mens de andre er tilstede for å lage mest mulig bråk. Og det er de gode til. En av naturens mange eksempler på at voksne ikke bare verner sitt eget avkom. De som har anledning tar ei økt for bestanden, eller kanskje er det slekta?
Litt om teknikk. Kveldssola var såpass kraftig at jeg tok i bruk eksponeringskompensasjon for å hindre at bakstussen på ungene ble veldig overeksponert. Litt kan man endre i Photoshop (eller liknende programmer), men ikke alt. Derfor stilte jeg eksponeringskompensasjonen til -2EV. Dette tilsvarer to blendertinn mindre lys. Hvor mange trinn som skal til vet man ikke på forhånd. Derfor må du prøve deg fram. Vurder eksponeringen ved å bruke histogrammet på kameraet ditt. NB! Får du utbrente bilder når du bruker jpg-formatet, er løpet kjørt. Det som er 100% hvitt, kan aldri bli noe annet. detaljene er tapt for godt. Bruker du råformat, kan du hente igjen litt. Best er det om du treffer best mulig når du tar bildet!

Vårsøg Hotell

2011-06-13T15:11:00.001+02:00

Vårsøg Hotell - her skin det sol! (Canon 5DII - 24mm - 1/80s - f18 - ISO200).

For noen få dager gjorde jeg et forsøk på å ta gode utvendige bilder av Vårsøg Hotell. Her er det mange muligheter, spesielt kan brua gi spennende bilder. Tenk linjer og perspektiver, og gjør et forsøk du også. Gjerne en vakker dag.

Se opp: Bruk himmelen!

2011-06-03T13:30:00.003+02:00

Himmel - denne gangen uten hav! (Canon 5DII - 24mm - 1/200s - f14 - ISO200).

Forrige ukes bildeeksempel handlet om å komme seg opp i terrenget. Denne gangen handler det nesten om det motsatte. Ikke grav deg ned i tide og utide, men kikk til værs og bruk himmelen. For av og til er skyene verd noen bilder de også. Men å ta bilde av skyene alene, er ikke noen god idé. Vi trenger noe "jordisk" å relatere dem til. I dette eksemplet tok jeg en snartur i terrenget overfor Buhagen i Surnadal. Mest fristende er det selvfølgelig å rette fokus mot bygda, og følge rådet fra forrige uke. Men det var blitt litt sent på dagen og sola hadde kommet for langt mot vest. Dessuten hadde det begynt å skye over. Så da var det naturlig å snu seg 180 grader, og prøve å finne gode motiver i en helt annen retning.
Og dermed ble det et bilde av himmelen - i bunn og grunn. Men litt grønn vegetasjon til å "kle inn" skyene, som er det egentlig motivet her. Teknisk overhodet ikke noe spektakulært her. Tenk på tredjedelsregelen (ca.), og få med de formasjonene du synes er best. Et lite problem kan være at det blir skikkelig harde skygger. Disse kan du gjøre litt lysere i PC-din, hvis du vil. Eller kanskje du har et kamera hvor dette kan gjøres i kameraet? Flere nye modeller har nemlig det.

Rykende ferskt bildeeksempel: Denne himmelen er mer dramatisk. Her bryter jeg med vilje med prinsippet om å bruke en forgrunn. Det synes jeg er mulig både på grunn av at himmelen og kveldens siste solstråler er dramatiske, og at bilder med med panoramaformat ofte kan greie seg selv uten en interessant forgrunn.

Klokka 22.12.49 fredag 3. juni 2011. (Canon 5DII - 65mm - 1/80s - f14 - ISO400)

Fototips: Skaff deg oversikt - se ned på verden!

2011-05-25T13:36:00.002+02:00

Stangvik i vårlig ettermiddagssol. (Canon 7D - 70mm - 1/160s - f8,0 - ISO400).

Av og til vil det være ønskelig å skaffe seg oversikt for å få tatt mer interessant (og kanskje bedre) bilder. Dette gjelder nesten i alle sammenhenger, enten du tar bilder av mennesker, bygninger eller natur. Behovet for å komme seg opp i høyden vil av og til melde seg. I noen tilfeller kan dette være vanskelig. I bymiljø vil det ikke være særlig naturlig å klatre på takene for å ta bilder, men ofte vil det være mulige utkikkspunkter, heldigvis. På landbygda kan det faktisk være vanskeligere. Mange steder må du bevege deg langt for å skaffe deg skikkelig høyde. Det er ikke særlig lettvint å måtte klatre opp skogkledte skråninger.
Men i de siste årene har det blitt laget en mengde gå- og kjørevennlige veier som kan bringe deg ganske høyt. Men dette er heller ingen garanti for at du kan kjøre fram til de beste utkikkspunktene. Du må kanskje legge ut på en vandring fra bilen i tillegg.
Eksempelbildet denne gangen er fra Stangvik. Det som ikke vises på bildet, er "dramaet" bak kameraet. Fotografen står her og balanserer på en gammel og spiss stubbe som når som helst kan brekke. Dessuten må fotografen holde unna 3-4 kvister som må holdes unna bildet. Men poenget er altså at det innimellom er bra å skaffe seg oversikt, og at du må regne med å anstrenge deg skal du ta akkurat de bildene du vil ha.

Regnbue på 17. mai

2011-05-22T22:20:00.000+02:00

Regnbue. Sikkert gullfunn på Flessen! (Canon 5DII - 24 mm - f18 - 1/30s - ISO200)

Dette er topp fotovær! Soskinn og regnvær om hverandre. Sørg bare for å komme deg unna det verste av regnet. De aller fleste kameraer og objektiver er nokså følsomme for fuktighet.

Torvik i kveldslys

2011-05-15T17:00:00.000+02:00

Fra Totvikneset i retning vest/sørvest. (Canon 5DII - 24mm - 1/15s - f16 - ISO - stativ og -1,33EV)

Vandringer i strandkanten kan gi mange gode fotomotiver. Særlig hvis himmelen er "med". Her ikke i religiøs betydning. I dette tilfellet er lyset nydelig, skyene OK og fotografen tilstede. Det siste er også en nødvendighet. Det finnes solnedganger som er ekstraordinært fine, men dette ser vi kun sjelden. Man må lære seg til å ta gode bilder også under normale omstendigheter. Legg da gjerne vekt på komposisjon, kontraster og farger.

Mor og barn på hestevis

2011-05-10T21:18:00.001+02:00

Et føll som gladelig hadde vært med på litt gøy. (Canon 7D - 200mm - 1/125s - f5 - ISO400)

Denne krølltoppen er en godbit for den som er glad i hester. Det var vanskelig for å haste forbi et slik nusselig føll som dette, så jeg måtte simpelthen fotografere. Etter å ha studert føllet en stund, kan jeg slå fast at det virket som det hadde det litt kjedelig. Det eneste det kunne finne på var å bite i moren sin, noe som ikke falt i god jord hele tiden. Mor var slett ikke interessert i å leke.

Litt om fototeknikken: Med bruk av 200 mm tele er er det viktigste at du bruker kort nok lukkertid til at bildet ikke blir uskarpt pga. urolig kamera. Hvis hestene hadde beveget seg fort, hadde dette vært et argument for enda kortere lukkertid. For å oppnå kortere lukkertid ville jeg da ha stilt ISO-verdien enda høyere. ISO 800 er ikke noe problem for et moderne speilreflekskamera. Enda større blenderåpning enn f5, ville ha gitt meg vel liten dybdeskarphet. Mest mulig av føllet må være skarpt, i alle fall. Du ser at den voksne hesten (sannsynligvis en hoppe) er utenfor fokus, så dybdeskarpheten er ikke all verden med kombinasjonen f5 og 200 mm.

Hvis jeg hadde tatt et større utsnitt av føllet, ville du ha sett at det er så skarpt som du får det. Fokus ble lagt til øyet, som må være i fokus når du tar bilder av dyr (og andre levende vesener, inkludert mennesker).

Finn deg noen hester og fyr løs. Hvis du er litt tålmodig, gjør de kanskje et sprell eller to.

Bruk av galleri fra Picasa Web Albums

2011-05-02T19:56:00.003+02:00

Du kjenner kanskje Googles Picasa, og kanskje også mulighetene til å lage bildealbum med Picasa Web Albums. Hvis du enda ikke har laget bildealbum på nettet før, kan du få du en rask innføring her. I dette tilfellet er målet en ganske alminnelig blogg fra Googles Blogspot (altså 123pix fotoblogg). Når man bruker flere produkter fra Google er man vel relativt sikker på at de ulike programmene fungerer godt sammen. Det gjør de i alle fall i dette tilfellet.
Det første du må gjøre er å ordne deg en konto på Google. En slik konto gir deg epost, tilgang til Picasa Web Albums og mye annet. Gå inn på www.google.no og klikk på "logg inn" øverst i høyre hjørne. Har du konto logger du inn, og har du ikke, lager du deg en Google-konto. Hvis du absolutt ikke vil bruke Google, kan du bruke andre tjenester, som f.eks. Flickr.
Logg inn med brukernavn (epostadresse) og passord. Klikk på "mer" øverst til venstre og velg "Fotografier", og du kommer til "Picasaweb". Her laster du opp bilder til dine egne album. Jeg går ikke gjennom hvordan du skal lage disse albumene. Det finnes godt med dokumentasjon og hjelp på internett. Ikke er det særlig vanskelig, heller.
Jeg har et album som heter "Atlanterhavsveien - april 2011". Jeg klikker på ikonet/bildet for dette albumet. Albumet "åpner" seg og jeg får se alle bildene. På høyre side finner jeg en link som sier "Kobling til dette albumet". Jeg klikker på koblingen og det åpner seg flere alternativer. Jeg velger "Legg til lysbildeframvisning". Et nytt vindu åpner seg, hvor jeg kan velge bredde på framvisningen. Jeg kopierer koden som er generert til websiden min. Denne koden kan brukes på alle typer websider. Det behøver selvfølgelig ikke være en blogg.
Det kan være litt kinkig å få til ønskelig høyde/bredde på bildealbumet. Det er ikke mange størrelser å velge mellom i utgangspunktet, men du kan endre størrelsen ved å endre koden. Men her må du prøve deg fram med endre "height" og "width". Tidsintervallene kan også endres ved å endre koden. Legg til interval=7; før RGB=0x0000000, hvis du ønsker at varigheten skal være f.eks. 7 sekunder (standard i Picasa Web Albums er 3 - som rett og slett er for raskt).
Lykke til!

Sommer i april

2011-04-24T01:04:00.002+02:00

Solnedgang i Stangvik 23. april. (Canon 5DII - 24mm - 1/30S - F14 - ISO400)

En fantastisk aprildag ved sjøen er over. Fjellet er ok, sjøen bedre. Jeg vil også benytte anledningen til å lovprise min Canon 5DII. Dette kameraet, sammen med min 24mm, er rett og slett en åpenbaring.

Fotokurs VI: ISO-verdi

2011-04-19T13:46:00.001+02:00

Testfoto for ISO-verdier og bildestøy i en Canon 7D. (Canon 7D - 17mm - 1,6s - f5,6 - ISO200)

ISO er en internasjonal standard som betegner lysfølsomhet hos film. Denne standarden har blitt overført til den digitale fotoverdenen, siden det er stort behov for å variere lysfølsomheten i den digitale sensoren i et moderne kamera. På fotoapparatet ditt finner du gjerne innstillinger fra ISO-verdien 100 og opp til minst 3200. Det er vanlig at tallene dobles for hvert trinn, og hver gang ISO-tallet dobles, øker filmens/sensorens lysstyrke til det dobbelte. Hvert slikt trinn tilsvarer et helt trinn i lukkerhastighet eller et helt blendertrinn.

ISO-verdien er den tredje variabelen som kan endres i forbindelse med eksponeringen av et bilde. Hvis du f.eks. har for lite lys, og ikke kan gå lenger ned i lukkertid (håndholdt bilde - redd for uskarphet), kan du gå opp ett eller to trinn i ISO-verdi. Eks. 1/30s - f8 - ISO200 - endre dette til 1/125s - f8 - ISO800. Dette gir samme eksponering. Å kunne gå høyt i ISO-verdi gjør det mye lettere å fotografere håndholdt i dårlig lys.

På neste side får du se hva ulike ISO-verdier gjør med et utsnitt av bildet ovenfor.

ISO100

ISO200

ISO400

ISO800

ISO1600

ISO3200

ISO6400

Lav ISO-verdi gir som regel de beste bildene. Bildene blir renere (mindre støy), du får mer detaljer, flottere farger og bedre kontrast. Høyere ISO reduserer bildekvaliteten. Men de siste generasjoners digitale speilreflekskameraer (særlig de med fullformatsensor) kan gå svært høyt i ISO og likevel gi meget gode bilder.

I bilder som det ovenfor, men klar blå himmel, er det veldig viktig at blåfargen/bakgrunnsfargen er så ren som mulig. Ved forholdsvis svake fargetoner går det kanskje greit, men hvis fargene er sterkere (som på bildet her) kan det dukke opp tydelige urenheter ved høy ISO-verdi. I bildeserien ovenfor får du demonstrert hva som skjer når jeg skrur ISO-verdien fra 100 til 6400 på en Canon 7D. Merk deg at noen (gjerne dyre) kameraer kan være bedre enn dette, men de aller fleste er dårlige. Noen kameraer er veldig mye dårligere, særlig på ISO 6400. Her må du sjekke ut hva kameraet ditt selv greier, og så justere fotograferingen din etter dette. I dette tilfellet synes jeg ISO6400 er stygt, mens ISO3200 kan brukes (i relativt små utgaver - hvis det er krise).

Du kan godt kan merke deg er at ISO200 gir bedre bilder enn ISO100. Dette er en gjenganger og gjelder sannsynligvis alle kameraer. Hvis du vil ha bilder med maksimal skarphet og kontrast bruker du ISO200. Men også dette bør du teste på ditt eget kamera.

Kameraets innebygde støydemping vil fjerne noe av støyen i bildet. Men slik støyfjerning fjerner også detaljer, som du kan se på denne bildeserien.

Det er i scener med lite lys at ISO-verdien er kritisk. Høy ISO kan gi deg muligheter til skarpe (evt. håndholdte) bilder i lite lys. Men høy ISO kan også mer eller mindre ødelegge bildene dine. Men det er jo bedre med et bilde med støy, enn ingenting. I bedre lys kan du også øke ISO-verdien for å kunne bruke kortere lukkertider eller mindre blender. I godt lys vil ikke høye ISO-verdier gi like mye støy i bildene. De kritiske områdene vil i så fall være mørke områder i bildet ditt.

ISO-verdien kan stilles på automatikk. Da avgjør kameraet selv når det er tid for å skru opp ISO-verdien. Ta bilder og følg med hvilke innstillinger kameraet "foretrekker". Vi du ha mer kontrollen over ISO-verdiene stiller du inn manuelt - etter lysforholdene. Sjekk om kameraet ditt har muligheter for en type automatikk hvor du stiller inn hvor stort intervall automatikken skal jobbe innen for (f.eks. fra 100-800). Da slipper du at kameraet har valgt f.eks. ISO 3200 uten at det var helt nødvendig.

Ekorn

2011-04-11T21:23:00.002+02:00

Ekornet vurderer om fotografen er venn eller fiende. (Canon 7D - 280mm - 1/250s - f7,1 - ISO400)

Her har jeg øyekontakt med en av skogens store sjarmører. Nysgjerrig, men samtidig litt redd. Men er du litt heldig, kan du komme nokså nært ekornet. Legg merke til at bildet er skarpt rundt ekornets øyne. Med en blender på 7,1, er det viktig at skarpheten "sitter" på riktig sted, da dybdeskarpheten ikke er all verden. Hvis fokus blir mer enn 10 cm feil, er bildet er mindre vellykket, og i visse sammenhenger mislykket. Du kan aldri nå opp i fotokonkurranse uten at bildet er skarpt og fokus på riktig sted. Ved en senere anledning kommer jeg til å gå gjennom noen betraktninger i den forbindelse.

Bilder fra helikopter

2011-04-09T21:00:00.004+02:00

Surnadal dukker opp bak Knykjen. (Canon D60 - 75mm - 1/1000s - f11 - ISO400)

Da har jeg omsider lagt inn en del av bildene som Conny Hansen og jeg tok i juni 2004. Noen av dem har tidligere vært presentert på kommunens hjemmesider. Samtlige av bildene er fra Surnadal kommune. Du finner bildene via denne linken: http://frode-foto.smugmug.com/Surnadal/Helikopterbilder/
Senere kommer jeg til å legge ut bilder fra en nyere helikoptertur. Da vil det komme med bilder fra både Rindal og Halsa.
Som du ser nedenfor er det viktig å holde seg inne i maskinen. Vi må si det var heltemodig innsats fra Conny i dette tilfellet. Han mister fotfestet akkurat i det han skal ta bilde av daværende ordfører Bergsvein Brøskes hjemplass i Stangvik.

Conny faller nesten ut av helikopteret! (Nikon D70 - 27mm - 1/200s - f7,1 - ISO?)

Bildebehandling I

2011-04-05T16:45:00.002+02:00

Stangvik i høstfarger - for lys himmel. (Canon 5D - 17mm - 1/60s - f16 - ISO200)

Stangvik i høstfarger - bedre eksponert og mer kontrast. (Canon 5D - 17mm - 1/60s - f16 - ISO200)

Blir bildene dine for ofte slik som det øverste bildeeksemplet? Det vil i dette tilfellet si riktig eksponert forgrunn og for lys (evt. utbrent) himmel. Eller blir det riktig eksponert himmel, men for mørk forgrunn? Dette er landskapsfotografens store problem. Hvordan skal man få et fotoapparat til å eksponere både forgrunn og himmel riktig? Samtidig! Svaret er: Det går ikke an, uten å være litt smart. Heng på videre, så får du noen tips om hvordan du skal skape det "perfekt" eksponerte landskapsbilde. Se bilde nummer to.
Grunnen til at eksponeringen er så vanskelig å få riktig, er at uansett hvor dyrt kamera du kjøper vil det ha begrensninger i dynamisk omfang. Det vil si at det ikke greier å gjengi både mørke og lyse toner (og alle i mellom) i samme bilde. Øynene våre greier dette mye bedre. Så dermed blir vi kanskje litt skuffet når vi ser at bildene ikke ble slik vi hadde forventet. Men det finnes noen metoder vi kan bruke for å rette på dette.
Metode 1. Bruke graderte filter (montert på objektivet).
Slike filter har gradvis overgang fra helt gjennomskinnelig glass til noe mørkere glass. Hvis du setter på filteret slik at den mørke delen dekker himmelen, vil du få en jevnere eksponering over hele bildet. I dette tilfellet har jeg ikke eksempler på dette. Metoden anbefales så absolutt for den som vil få gode bilder uten å måtte gå veien om datamaskin og bildebehandling.
Metode 2. Ta bilder med forskjellige eksponeringer og legge dem sammen i bildebehandlingsprogram.
Dette høres kanskje vanskelig ut, men behøver ikke være det. Metoden blir ikke inngående beskrevet her, det tar litt for stor plass. Men har du tilgang til Photoshop i en eller annen variant, har du i alle fall programvaren som behøves. Se eksemplet nedenfor.
Metode 3. Ta bilde i RAW-format og bruke f.eks. Adobe Lightroom hvor du kan simulere et gradert filter.
Med bilder i RAW-format har du et mye større spillerom enn med JPG-bilder. JPG-bildene er ferdig produserte bilder ut av kameraet. Du kan selvfølgelig behandle dem videre, men det er vanskelig (av og til umulig) å behandle dem videre uten at du får tydelig kvalitetsreduksjon. Se eksemplet nederst.

Stangvik i høstfarger - to bilder lagt sammen i Photoshop. (Canon 5D - 17mm - 1/60s - f16 - ISO200)

Stangvik i høstfarger - RAW og Lightroom. (Canon 5D - 17mm - 1/60s - f16 - ISO200)

Panoramabilder

2011-03-28T18:24:00.009+02:00

Panorama Sunndalsfjorden - klikk for større bilde. (Canon 20D - 18mm - 1/50s - f13 - ISO200)

Bilder kan formidles i mange formater. Personlig har jeg spesielt sansen for ulike brede formater, gjerne også kalt panoramabilder. Bredden på slike bilder kan variere svært mye, men felles for dem er at vi får presentert en bildebredde som svarer mer til det vi ser med øynene våre. Det er kanskje derfor mange synes slike bilder virker tiltalende, og kanskje også naturlige. Men ofte kan ulike breddeformat være svært praktiske fordi bildene får med seg mye informasjon. Ofte møter vi motiver som egner seg godt for slike bilder, særlig landskapsbilder, som brer seg utover i bredden og ikke i høyden.

Nye TV-skjermer har forholdsvis "bredt" format, men absolutt ikke panoramaformat. Likevel har TV-en forholdsvis bredere format enn et vanlig kamera. Digitale kamera har ofte formatet 4:3 (1,3:1), altså f.eks. 4000 piksler i bredden og 3000 piksler i høyden. Dette er samme mål (forholdsvis) som vanlig foto-film (36x24mm). Speilreflekskameraer fra Canon har bruker forholdetc1,5:1. En TV med full HD kan vise 1920x1080 piksler, altså et forhold på 1,8:1. Med andre ord kan vi slett ikke si at vanlige kameraer gir oss bilder i særlig breddeformat, og slett ikke panoramabilder.

Panoramabilde fra utsikten, Surnadal - klikk for større bilde. (Canon 20D - 23mm - 1/60s - f11 - ISO100)

Så hvordan lage panoramabilder? Det kan finnes 3 veier til målet, avhengig av kamera.
1. Ta bilder i normalt format, og beskjær dem til panoramabilder i ettertid. Skal du gjøre det, og beholde et noenlunde høyt pikseltall, må du ha litt å gå på. Høy oppløsning er i utgangspunktet ønskelig, og kanskje nødvendig, hvis du skal skjære mye og samtidig bruke bildet i stor utskrift.
2. Bruke kameraets innebygde panoramafunksjon til å lage panoramabilder. Sjekk om kameraet ditt har denne muligheten. Og sjekk om dette gir bra nok kvalitet. Overgangene mellom bildene må være "usynlige", noe som av og til kan være en stor utfordring for programvaren.
3. Ta bilder og overlat "sammensyingen" til en datamaskin. Ofte kan det være et program for å lage panoramabilder i programsamlingen du fikk med da du kjøpte kameraet. Canon legger med et program som heter PhotoStitch (finnes i PhotoBrowser), andre merker har sikkert liknende programmer. Når du tar bildene må du sørge for å holde kameraet på samme høydenivå og vannrett. Det skal være en viss overlapping mellom bildene, slik at programvaren finner fram til felles punkter i begge bildene.

Det øverste bildet viser en karakteristisk egenskap hos panoramabilder. På grunn av den ofte overlegne effekten av bredde, er det ikke samme behov for en forgrunn. Bildet blir ikke nødvendigvis "kjedelig" likevel. Dette bildet er sammensatt av to enkeltbilder, i formatet 2,5:1. På grunn av breddeformatet legges det også ofte vekt på en spennende himmel i form av interessante skyformasjoner.

Bilde nr. 2 (Surnadal) er sammensatt av to bilder, i formatet 2,9:1 Jeg har to bilder til på lager, men problemer med et enda bredere bilde, er at det blir vanskeligere å vise det fram. Og her kommer vi til hovedargumentet mot ekstreme breddeformater. Skal du skrive dem ut i stor størrelse - helst med full høyde, må du ha tilgang til avansert skriverutstyr (må kunne skrive fra papirrull). På skjerm blir det veldig smalt hvis du skal se hele bredden.

En fordel ved å sette sammen flere bildet til ett bilde, er at du ikke er så avhengig av vindvinkelobjektiver til brede landskapsbilder. Ulemper er at det kan bli utfordringer med ulik eksponering på bildene og problemer med mørke hjørner. Med de beste panoramaprogrammene er flinke til å håndtere dette, men dette er ganske tunge prosesser, så det er kjekt å ha en noenlunde kraftig datamaskin.

Forslag til programmer (jeg kan ikke gå god for at alle disse skal være like enkle å bruke):
Gratis: PhotoStitch (med Canon), Panorama Perfect Lite, Hugin
Betalingsprogrammer: Photomerge (med Photoshop CSx/Elements), Panorama Maker, Panorama Factory, AutoStitch/Autopano. Se gjerne på galleriene hvor AutoStitch er brukt: http://cvlab.epfl.ch/~brown/panogallery/panogallery.html

Fotokurs IX: Vise fram/publisere bilder

2011-03-21T17:54:00.018+01:00

Mye vær i dag, tirsdag 22/3. (Canon 5DII - 24mm - 1/250s - f14 - ISO400)

Mye vær i svart-hvitt. (Canon 5DII - 24mm - 1/250s - f16 - ISO400)

Når du skal vise fram bildene dine, kan du velge mellom flere meget brukbare metoder. Den mest åpenbare metoden er "digital" visning med dataskjerm, TV eller projektor. Du kan legge bildene i album på Internett, for å vise disse på en skjerm. Men "gamlemåten" - å vise bildene på papir, er overhodet ikke gått av moten. Tenk deg om hvor mange trykte bilder du ser i løpet av en dag. Det er ikke få!

De første alternativene handler om å vise bildene digitalt, dvs. på skjerm eller lerret. Bildene kan vises i oppløsningen 1920x1080, hvis du har skjerm/projektor med full HD. Til tross for dette bør du ikke forvente deg noe underverk i skarphet. Nå er tross ikke 2 megapiksler et godt utgangspunkt for det, men du bør i alle fall få en fin opplevelse.
Når det gjelder selve bildeframvisningen, bør du bruke et program som kjører såkalte "slideshow", slik at bildene fyller mest mulig av skjermen, og at bildene evt. kjører av seg selv. Hvis du ønsker å stanse underveis, kan du lett gjøre det en trådløs mus.

1. Dataskjerm - oppløsning opp til 1920x1080 (full HD)
Det er mest naturlig å gå veien om datamaskinen, selv om det kan være mulig å vise bilder direkte fra kamera/minnekort på dataskjerm via usb. Du kan ordne med lagring med det samme - på maskin og sikkerhetskopi. Hvis dette ikke fungerer med en gang, sørg for at du har valgt riktig inngang (HDMI + nr eller PC) og at du har valgt de riktige skjerminnstillingene på PC-en.
2. TV - oppløsning opp til 1920x1080 (full HD)
Du kan gå direkte fra kamera (HDMI) eller via en datamaskin og maskinens skjermutgang (VGA, HDMI eller DisplayPort)
3. Projektor - oppløsning opp til 1920x1080 (full HD)
Her gjelder stort sette det samme som på en TV. Du kan gå direkte fra kamera (HDMI) eller via en datamaskin og maskinens skjermutgang (VGA, HDMI eller DisplayPort)
4. Fotoramme - oppløsning opp til 1024x768 piksler
Dette handler små skjermer med lav oppløsning (vanligvis rundt 10 tommer og maks. oppløsning på 1024x768 piksler. Jeg kan ikke se veldig gode argumenter for å bruke slike. Selv en liten bærbar datamaskin leverer bedre bilder enn slike fotorammer. Kanskje hvis de blir litt større og med høyere oppløsning (13-15 tommer og full HD?), men slik det ligger an nå blir det for dyrt.
5. Mobiltelefon
Det siste alternativer synes jeg foreløpig virker litt som en nødløsning, men også dette selvfølgelig kan fungere når man ikke har andre muligheter.

En "egen" variant av de digitale metode for å se på bilder, er å lagre dem i som bildegallerier på internett. De vanligste typene gallerier er Picasa Nettalbum og Flickr. Med disse metodene har du jo helt andre muligheter til å dele bilder med folk som holder til andre steder. Men når du bruker slike tjenester bør du bearbeide bildene dine slik at de egner seg til bruk på Internett. Ingen har lyst til å leste ned mange bildefiler på 10 megabyte og oppover. Det er også unødvendig å sende for store filer på nettet, i og med at du aldri får oppleve samme grad av skarphet på en dataskjerm som i en stor papirutskrift. Du kan godt skreddersy bildene slik at en vanlig dataskjerm kan vise hele bildet uten scrolling (f.eks. 1000x667 - dette er størrelsen jeg har brukt på Picasa Nettalbum).
NB! Picasa Nettalbum kan også brukes som sikkerhetslagring på nettet. 2GB får du gratis, men for f.eks. 50 USD pr. år får du 5GB lagringsplass. Selvfølgelig kan du kjøpe en 500GB harddisk for samme prisen, men da har du fortsatt ikke at lager utenfor husets 4 vegger i tilfelle f.eks. tyveri.

1. Picasa Nettalbum er et naturlig valg hvis du bruker Picasa til å sortere og redigere bildene din. Mappene og albumene dine kan du legge i nettalbum og om du gjør endringer, kan du synkronisere dem fra Picasa. Bildene i Picasa Nettalbum kan du vise som "slideshow", og legge til informasjon. Du kan velge om du vil at alle skal kunne se albumene, og noe utvalgte skal kunne se eller om albumene kun er private. NB! Du kan godt bruke Picasa Nettalbum om du ikke bruker Picasa (dvs. programmet).

Eksempel på presentasjon av bilder: Slideshow fra Picasa. Galleri via Picasa Nettalbum/Kobling til dette albumet/Legg til lysbildeframvisning/Velg størrelse på bildegalleriet/kopier koden inn på bloggen din.
2. Flickr er en mye brukt metode for å dele bilder på Internett - kan skje den mest brukte? Funksjonene er mye det samme som hos Picasa Nettalbum. Registrer deg (her er det Yahoo og ikke Google), last opp bilder og velg hvor private de skal være. Også her kan du velge å la "seerne" kommentere bildene dine.
3. Blogging. Du kan også bruke bloggeverktøy til å vise bildene din. Veldig mange blogger består for en stor del av bilder. De fleste fotografer har egne bildeblogger som de oppdaterer ofte, pluss andre mer statiske hjemmesider. Det du er inne på nå er jo egentlig en bildeblogg. Legg merke til hvordan det går an å kombinere bloggen og Picasa Nettalbum.
4. Facebook . Ingen nærmere beskrivelse her. De fleste bildene på Facebook er av privat karakter.
5. Har du en mobiltelefon med Android Operativsystem, kan du lett legge bildene dine over til album på Picasa.

De siste alternativene handler om å gjøre det "gammelmåten", nemlig vise bildene på papir. Men opplevelsen bør kunne være like god, eller kanskje bedre, enn når du viser dem på skjerm. Gode fotoskrivere serverer bilder som kan være mye skarpere enn de samme på en dataskjerm/TV. Og selv meget gode fotoskrivere koster ikke all verden lenger. Det får du mellom 1000 og 1500 kroner.

1. Utskrift - papir
Skal utskriftene bli av skikkelig "luksus-klasse", må du kjøpe litt tykt kvalitetespapir, gjerne rundt 250 gram pr. kvadratcentimeter. Men husk å sørge for at skriveren din står riktig innstilt i forhold til papiret du bruker. Velg utskrift og velg deretter Egenskaper. Valgmulighetene er litt forskjellige fra skriver til skriver, men felles for alle er at du må gjøre noen valg her får å få best mulig utskrift.
2 Utskrift - fotobok
Ønsker du å samle flere bilder innefor samme "perm", kan bestille dem hos en fotobutikk i stedet for å lage det selv. Slike fotobutikker finner du en del av på nettet (store fotokjeder tilbyr slike).
3. Utskrift - rammer/lerret
Samme fotobutikken som jeg nevnte under forrige punkt leverer også bilder på mye annet enn vanlig papir. Vanlig bilderammer kan bestilles, men også lerret er en av de interessante mulighetene. Har du et blinkskudd i passelig oppløsning, kan dette bli riktig bra på veggen.

Som du ser er det nok av muligheter. La i alle fall ikke bildene dine ligge bortgjemt på en harddisk eller DVD. Få dem fram. Du kan jo i alle fall beundre dem selv.

Fotokurs VIII: Tilleggsutstyr

2011-03-21T17:54:00.017+01:00

Jeg fotograferer en fantastisk ildkule på himmelen. (Canon 5D II - 24mm - 1/250 - f20 - ISO200)

Du har kjøpt (eller skal til å kjøpe) et nytt systemkamera. Det koster ganske mye, synes du kanskje. Men så lurer du sikker på hva du må ha i tillegg. Må du ut med flere tusen ekstra for å dyrke hobbyen din?

Jeg tar utgangspunkt i det vanligste situasjonen: Du har et systemkamera med en standard-zoom (Canon/Nikon/Sony/Pentax: 18-50/55, Olympus/Panasonic: 20-40/50). Forhåpentligvis er dette en zoom med innebygget bildestabilisator - hvis ikke kameraet har det innebygget (vanlig hos Olympus, Panasonic og Sony).
Hva mangler du da for å kunne være en "komplett" fotograf?
1. Minnekort.
Dette er jo egentlig standardutstyr, men pga. mulige videoopptak må jeg nevne litt om disse. Minnekort har forskjellige lagringskapasitet. Du kjøper dem akkurat så store som det passer deg (plass og pris), men sørg for å ha flere på lager. De går som regel ikke i stykker, men det er jo mulig at du tar flere bilder enn du hadde tenkt. Hvis du har tenkt å filme med systemkameraet ditt, skal du være klar over at du ma ha et minnekort som greier å lagre den datamengden som kommer fra sensoren til enhver tid. Og det kan være ganske mye. I instruksjonsheftet for kameraet ditt står det hvor store datamengder det er snakk om. I mitt tilfelle (Canon 7D) står det at jeg må bruke et minnekort som kan lagre minst 8 MB pr. sekund. De billigste minnekortene greier ikke å ta unna så store datamengder. Hvis du er usikker på hvilke raske nok, bør du nok henvende deg til eksperter. I nettbutikken står dette sannsynligvis nevnt under produktspesifikasjonene (NB! Her snakker vi om skrivehastighet, ikke lesehastighet), eller du kan spørre betjeningen i butikken der du handler.
2. Objektiver
Først skal jeg forklare teksten og tallene som står skrevet på et vanlig objektiv (her ser vi fronten av objektivet).

Eks. Canon EF 24-105 1:4 L IS USM (andre produsenter bruker tilsvarende tall, men litt andre bokstavkoder). EF betyr at objektivet kan brukes både på fullformatsensor og mindre sensor (APS-C), 24-105 betyr brennvidde i mm. 1:4 betyr at største blenderåpning er f4, L betyr "luksusversjonen (solid bygd og evt. ekstra værtetting), IS betyr bildestabilisator (image stabilizer) og USM betyr rask og lydløs fokusmotor (ultra sonic motor). Tallet 77 står for filterstørrelse. Ja, du skal nemlig bruke filter. Om ikke annet skal du kjøpe et UV-filter til å beskytte det ytterste glasset i objektivet.
a. Vidvinkelobjektiv
Vi snakker her vanligvis om brennvidder fra 16-35 mm. Slike objektiver har den store fordelen at de får med seg et bredere perspektiv. Ideelt i selskapelige sammenhenger (får med mer festligheter/folk) og til landskapsfotografering. Hvis du fotograferer mye innendørs, bør du gå for god lysstyrke, mens naturfotografen ikke er så avhengig av dette (han/hun vil sannsynligvis gå for størst mulig dybdeskarphet og velge ganske liten blender). Vanlig er zoomobjektiver med vidvinkel (se lenger ned).
b. Teleobjektiv: Her handler det om å krype nærmere motivet. Slike objektiver blir større og lengre enn vidvinkel- og normalobjektiver. Valget av objektiv vil avhenge av hvor nært du skal og hvor mye lys du trenger. Og hva du kan betale. De objektivene proffene bruker på store sportsbegivenhet, koster fra kr. 50000,- og oppover. Noe for deg? Det finnes heldigvis rimeligere, og likevel svært gode teleobjektiver. Vanlig er zoomobjektiver med tele (se lenger ned).
c. Normalobjektiv
"Normalt" betyr her at det gir noenlunde samme perspektiv som øynene våre gir. Vi snakker her om brennvidder på rundt 50mm. Ofte er det slik at de såkalte "normalzoomene" går fra vidvinkel, via normal breddvidde til svak tele (f.eks. 18-55mm).
d. Zoomobjektiv
Vidvinkel, normal og tele i samme "pakke". Det må vel være ideelt? Kanskje, sier jeg. Fordelen er særlig fleksibliteten, du har alt i en pakke. Men slike pakker gir oss ikke like god kvalitet som vidvinkel- eller teleobjektiver med fast brennvidde. Likevel: Nyeste generasjon zoomobjektiver er bedre enn noengang. Og de kommer nå oftest med bildestabilisator, som kan være veldig nyttig. Så her må det prioriteres: Du får ikke både i pose og sekk. Skal du ha topp optikk, går det ut over fleksibiliteten. Men blir så tungvint å ta bilder, at du heller lar speilrefleksen og god-optikken bli hjemme (og så bruker du mobilkameraet!), da anbefaler jeg at du satser på fleksibilitet (lite og lett utstyr). Når du hører at et objektiv har 10x zoom betyr det at objektivets brennvidde kan forlenges med 10 ganger, f.eks. fra 24mm til 240mm - altså fra vidvinkel til kraftig tele.
e. Makroobjektiv: Hvis du ønsker å ta ekstreme nærbilder av f.eks. blomster eller insekter, kan det være nyttig å ha et objektiv spesielt designet for denslags fotografering. Hvis du har et ganske vanlig zoomobjektiv som det står "makro" på (i tillegg til en mengde andre bokstaver), gjør det ikke like god jobb som et skikkelig makro-objektiv. Sjekk på produsentenes hjemmesider hvilke objektiver som kan være aktuelt å kjøpe.
f. Bildestabilisator
Dette er nyttig i tilfellet lite lys. Du kan bruke lenger lukkertider enn du normalt kunne ha brukt. Bildestabilisator kan finnes i objektiver (Nikon - VR, Canon - IS, Sigma - OS, Tamron - VC), men ikke alle. Se etter de nevnte bokstavkombinasjonene. Veldig mange av de nye objektivene kommer med bildestabilisator. Noen kameraprodusenter kommer med stabilisator innebygd i kameraet - dette gjelder Olympus og Sony.

Litt mer om objektiver og brennvidde.
Vidvinkelobjektiver har korte brennvidder og teleobjektiver har lange brennvidder. Brennvidden angir lengden fra det optiske midtpunktet til sensorens plan i kameraet - i millimeter. Lange brennvidder gir dermed lange objektiver (litt forenklet fordi mange zoomobjektiver kan endre brennvidde uten at objektivet blir lenger). Hvis du har kamera med fullformat-sensor gir kameraet bilder med samme mål som tradisjonell film (36x24mm). Med slike kameraer får du den brennvidden som står på objektivet. Men sannsynligvis har du et kamera med standarden APS-C, dvs. en mindre sensor (men likevel diger i forhold til et kompaktkamera). Det betyr at du med samme objektiv får et mindre utsnitt og et bilde som tilsvarer en lengre brennvidde. På et Nikon APS-C må du mulitiplisere med 1,5 (f.eks. 24mm blir til 36mm), hos Canon må du multiplisere med 1,6. På vidvinkelobjektiver vil dette være en ulempe, men ved bruk av teleobjektiver er dette utmerket. Panasonic og Olympus har en egen standard hvor du må multiplisere med 2 (en 20mm er altså praksis en 40mm).

3. Stativ
Bruk stativ når lukkertidene ser ut til å bli for lange for håndholdte bilder. Hvor grensen går må du nesten finne ut selv. Bruk den tidligere nevnte tommelfingerregelen, men du må også ta med om du har bildestabilisator på optikk eller kamera. Kjøp gjerne et lett stativ. Det blir gjerne tungt å bære større stativer over lange avstander. Men husk at jo lettere stativene blir, jo mindre stødige blir de. Ser det ut til at alt for mange av landsskapsbildene dine er litt uskarpe, bør du nok overveie å bruke stativ oftere. Særlig kritisk mht. uskarphet er bilder fra kraftige teleobjektiver, særlig hvis de ikke er av den mest lyssterke sorten.
4. Fjernutløser
Dette er fint å ha i tilfelle bruk av lange lukkertider. Alt som kan hjelpe på at kameraet holder seg i ro, er av betydning. Det finnes fjernutløsere med tråd, og selvfølgelig trådløse. Det finnes varianter som kan ta bilder med forhåndsinnstilte tidsintervaller (såkalt timeshift). Med slike bildeserier kan du sette sammen bilder og lage videofiler.
4. Blits
Blits er et "must". Sannsynligvis finner du en blits på kameraet ditt. Det er kun de dyreste variantene som ikke har dette (av en eller annen merkelig grunn). Blitsen har noe som kalles ledetall, som gir oss en pekepinnhvor langt den kan rekke. Som regel gir de innebygde blitsene relativt lite lys, så bruksområdet blir noe begrenset.
I bruksanvisningen for kameraet ditt står det sannsynligvis en tabell hvor langt blitsen din rekker på ulike blenderåpningen (og med ulik ISO-verdi). Mer om blitsfotografering i et senere kapittel av fotokurset. Følg med!
5. Lagringsmedier (brenner/plater, ekstra harddisk, minnepinne)
Sikkerhetskopiering er svært viktig. Avhengig av hvor store datamengder du har, må du velge hvilket type lagringsmedium du vil bruke. Billigst lagring er å bruke DVD-skiver og eksterne harddisker, og jeg ser ingen grunn til å ikke velge noe av dette (dette gjelder hvis du har en datamaskin med DVD-brenner, og det har mange). Men er bildene veldig viktige for deg, må du sikre deg ekstra, altså ha to kopier, lagret på adskilte steder. En av disse stedene kan nå være på internett. Fler tilbyr billig lagring på nettet. Anbefales.
6. Datamaskin for bildebehandling (PC/Mac) og programmer
Bildene dine behøver sannsynligvis noe etterbehandling. Synes du ikke det, har du kanskje ikke sett godt nok etter. Særlig kan dette gjelde noe økt skarphet, litt økte farger/kontrast og kanskje særlig beskjæring. Det finnes et stor utvalg av gratisprogrammer som kan gjøre en god jobb. I tillegg finnes det også programmer du må betale for. Proffene bruker nesten utelukkende Photoshop (nå versjon CS5), men det finnes en mye rimelige versjon som også er veldig bra (kanskje bedre for de fleste), nemlig Adobe Photoshop Elements (nå versjon 9). Her kan du gjøre alt det gratisprogrammene kan, pluss mye mer. Men viktig er det å merke seg at du greier deg godt uten å betale en krone for slike programmer. Det blir mer om bildebehandling i et senere kapittel. Følg med!
7. Fotoskriver (A4, A3)
Vi du ha utskrifter av bilder kan du gjøre det selv. Men du kan selvfølgelig godt bestille papirutskrifter fra tjenester på internett. Mange av disse er billige og veldig bra. Men du kan også gjøre jobben selv, selv om det er lite sannsynlig at det blir billigere. Så argumentet for å gjøre det selv, er at du tar hele prosessen selv, fra start til mål. Og det er gøy! Mer om presentasjon i neste kapittel.
8. HD-skjerm (PC/TV)
Vise bilder kan du også gjøre elektronisk, da på en dataskjerm eller TV. Nå kan vi vise bilder via en datamaskin (dataskjerm, projektor, TV) eller direkte fra kameraet inn på TV (HDMI-kontakt). Har du en full-hd-tv, er dette en flott måte å vise bilder for andre (og deg selv). Det kan hende du må studere bruksanvisninger en smule før du får det til å klaffe, men det bør gå bra. Typiske utfordringer er at du må velge rett inngangen på tv-en (HDMI eller VGA), og at du må velge ekstern skjerm på PC-en din.
Utviklingen går mot mer bruk av nettverk, og her har du kanskje allerede muligheter til å vise bilder på TV-en via ditt lokale datanettverk? Får du til det, kan ingen kalle deg en amatør innen ny teknologi, i alle fall.
Mer om presentasjon i neste kapittel.

Fotokurs VII: Hvordan skape et godt bilde?

2011-03-20T00:16:00.004+01:00

I det gyldne snitt: Stangvik kyrkje i lav høstsol. (Canon 5D - 17mm - 1/30s - f22 - ISO200)

Hvorfor fungerer noen bilder bedre enn andre? Selv om bilder er like skarpe og like perfekt eksponert, kan bildene likevel oppleves som forskjellige i kvalitet. Hva er det som gjør forskjellen? Det kan godt være at fargene er spesielt tiltalende, men enda mer sannsynlig er det at noen har truffet ekstra godt med komposisjonen.

Det er ikke bare komponister som komponerer. Vi kaller det å komponere et bilde når fotografen setter sammen de ulike elementene han/hun har til rådighet til en spesiell scene til en godt komponert bilde. Det finnes noen regler, men det meste er mer eller mindre uklare retningslinjer. Men vi kan i alle fall se nærmere på noe av det du kan tenke over når du komponerer et bilde.

Det gyldne snitt

Det gyldne snitt finner du i skjæringspunktene mellom linjene.

En forenklet (men meget brukbar metode): Del bildet i ni like ruter.

Tanken bak det gyldne snitt er at man plasserer hovedelementene i et av hjørnene av den lille firkanten som dannes når de to vannrette og de to loddrette linjene skjærer hverandre. Bildet (eller maleriet) vil bli velbalansert om man gjør dette. De fleste vil foretrekke et bilde med hovedmotivet i det gyldne snitt, framfor å ha det i midten.
Regelen med ni like ruter er en forenklet utgave av "det gyldne snitt". Man behøver ingen avansert matematisk formel for å regne ut plasseringen her. Og resultatet blir omtrent det samme. "Tredelsregelen" er veldig mye brukt hos naturfotografer, da de ofte plasserer horisonten langs en av de vannrette linjene.
Men regler er ofte til for å brytes, i alle fall i fotografering. Av og til vil bildene fungere bedre hvis du bryter dem.

Fisker i det gyldne snitt. (Canon 5D - 23mm - 1/50s - f13 - ISO800)

Perpektiv og dybde
Når vi tar bilder er vi foreløpig nødt til å levere varene i kun 2 dimensjoner (3D lar vi ligge her). For å få mer dybde i to-dimensjonale bilder, må vi tenke på proporsjonene i bildet. De ulike delene vil da ikke dominere bildet, men samtidig være med på å understreke dybde og proporsjoner. En veldig vanlig metode for å skape dybde, er å sikre seg at det finnes en forgrunn i bildet.

Her sørger fotografen for dybde i bildet. (Canon 20D - 31mm - 1/25s - f8 - ISO200)

Diagonale linjer
Ofte tar i bruk linjer for å komponere gode bilder. I vår kulturkrets leser vi fra venstre mot høyre, så linjer som går fra venstre mot høye føles mer "naturlig". Slike linjer leder blikket vårt mot et "mål". Hvis målet ligger langt vekk (som i bildet nedenfor), blir i grunnen veien selve målet.

Buktende diagonal linje inn mot Todalen. (Canon 40D - 18mm - 1/30s - f18 - ISO200)

Vannrette linjer
De vannrette linjer som stakittet danner skaper enn klar komposisjon. Ideelt sett burde nok treet og fjellet vært plassert noe mer fra hverandre, men da hadde det vært umulig å plassere stakittet vannrett. I tillegg til linjene vil fargene lage klare kontraster i akkurat dette bildet. Knallrødt mot grønn bakgrunn må karakteriseres som "dristig" fargemessig.

Vannrette linjer. (Canon 20D - 18mm 1/50s - f14 - ISO200)

Balanse
Dette bildet inneholder store mengder blått og litt hvitt. De hvite partiene ligger (omtrent) i det gyldne snitt, og danner en svak diagonal i bildet.

Ferge: Kvanne - Rykkjem. (Canon 5D - 28mm - 1/160s - f20 - ISO200)

Kontraster og farger

Komplementære farger kan brukes for å lage kontraster. Blå himmel og gule hestehov fungerer godt. Helstehovene fungeres i tillegg som forgrunn i bildet. Storseisundbrua (vises såvidt) ligger i ca. det gyldne snitt.

Vår ved Atlanterhavsveien. (Canon 400D - 21mm - 1/25s - f11 - ISO100)

Farger I

Høsten er en flott tid for fotografering. Fjellturer med suverene farger og færre insekter er suverent. Gress og lyng får karakteristiske oransje og brune farger. Det er en bonus hvis du får til en kontrast mot en blå himmel , men litt dramatiske skyer kan være minst like bra.

Høstfarger. (Canon 5D - 36mm - 1/13s - f22 - ISO200)

Farger II
Her ser vi samme motiv ved forskjellige årstider. Fargene på bakken er totalt forskjellige, men begge to fungerer godt. Ta gjerne bilder når himmelen er lettskyet, så får du landskapsbilder hvor bakken i varierende grad ligger badet i sol.

Høst på Stangvikfjellet. (Canon 5D - 22mm - 1/25s - f16 - ISO200)

Sommer på Stangvikfjellet. (Canon 5D - 24mm - 1/40s - f16 - ISO125)

Nye (og flere) vinkler

I dette tilfellet benyttes både ekstremt nærbilde og avstandsbilde samtidig. Det er vanskelig å utføre dette med bare ett kamera!

Hest fra to vinkler. (Olympus uT6000 - 28mm - 7/640s - ISO100)

Abstrakte bilder

Vann og høstfarger er godt egnet for å skape abstrakte bilder.

Høstfarger i vann. (Canon D60 - 200mm - 1/250s - f9,5 - ISO200)

Bryte regler

Portrett av rev, hvor reven plasseres midt i bildet. Dette føles helt riktig når reven ser rett på fotografen.

Rev i veikanten. (Canon 20D - 102mm 1/40s - f6,3 - ISO200

Fotokurs V: Lukkertid og mer om eksponering

2011-03-14T22:06:00.003+01:00

Lang lukkertid gir "slørete" vann. (Canon 5D - 20mm - 2s - f22 - ISO200)

Først litt mer om eksponering. Eksponering er en funksjon avhengig av mengden lys og den tida lyset "står på". Tenk deg at stor blenderåpning og kort åpningstid (dvs. lukkertid) gir riktig eksponering. F.eks. kan tallene være f/4 og 1/250s. Men vi kan få samme eksponering ved å forskyve blender og lukker et helt trinn. F.eks. kan vi få riktig eksponering også ved å bruke f/5,6 og 1/125s. Det samme kan sies om f/8 og 1/60s eller f/11 og 1/30s. Men når du nå kommer lukkertider på rundt 1/30s skal du være obs på at du ikke er så stødig på hånda som du kanskje tror. På ett eller annet tidspunkt vil du få uskarpe bilder pga "skjelvende" hender.
En gammel tommelfingerregel: Ikke gå lenger ned i lukkertid enn antall mm (brennvidden) på objektivet. Dette er spesielt viktig ved bruk av teleoptikk, som jo er tyngre enn andre objektiver (og enda vanskeligere å holde i ro). Med 200 mm (tele) bør du altså ikke gå under 1/200s. Sørg eventuelt for å få god støtte når du tar bildene. Bruk gjerne stativ.

Med moderne kameraer og optikk med innebygd bildestabilisatorer gjelder ikke dette like klart lenger. Du kan tøye grensene flere hakk lenger enn før. Men heller ikke dette hjelper hvis motiver er urolig!

Skalaen for hele blendertrinn (f-verdi):
1.0 - 1.4 - 2.0 - 2.8 - 4.0 - 5.6 - 8.0 - 11.0 - 16.0 - 22.0
Dette gir mening når du vet at skalaen for "tilsvarende" lukkertider er som følger (i sekunder):
1/500 - 1/250 - 1/125 - 1/60 - 1/30 - 1/15 - 1/8 - 1/4 - 1/2 - 1
Hvis du tenker deg at kombinasjonen f5,6 og 1/30s gir riktig eksponering, vil du finne også finne riktig eksponering ved å går samme antall trinn til siden i begge skalaene. F.eks. vil også f8 (dvs. mindre lys inn) og 1/15s (lengre tid) gi samme eksponering.

Når det gjelder blenderen, viser jeg til Del 4 i fotokurset. Her spør vi heller: Når trenger vi korte lukkertider og når trenger vi lange lukkertider?

Korte lukkertider må du bruke hvis du ønsker å "fryse" raske bevegelser. Typiske motiver er dyr (særlig fugler), sport og gjerne også barn i full fart. Å "fryse" motivet handler altså om å få det skarpt. Du kan greie deg med noe lengre lukkertider dersom du bruker en teknikk som kalles panorering. Da følger du motivet i søkeren, og resultatet blir forhåpentligvis at hovedmotivet blir skarpt, mens resten av bildet får bevegelsesuskarphet. En veldig fin effekt, men som de færreste greier å få til uten litt trening.

Lange lukkertider blir aktuelt når det er lite disponibelt lys, og/eller at du er ute etter spesielle effekter. Lange lukkertider er utfordrende med hensyn til rystelser i kameraet. Blir lukkertida for lang, blir bildet uskarpt. Noen regel om hvor denne grensen går, finnes ikke. Den er avhengig av hvor stødig du er på hånda, om du finner støtte noe sted, hva slags optikk du bruker og spesielt om enten kamera eller optikk har bildestabilisator. Nikon og Canon påstår at den nyeste genereasjonen av VR/IS-objektiver greier å presse grensen med 4 trinn. Hvis grensen før var 1/60s for håndholdte bilder, vil du nå altså kunne ta bilder uten stativ med 1/4s. Om det går (har ikke testet ut dette), er det jo imponerende. Men dette hjelper deg ingenting hvis ikke motivet ditt er helt i ro.

Spesielle effekter kan være å lage "slørete" vann (se eksempelbildet), panorering (se ovenfor), få med bakgrunnen i blitsbilder eller kanskje ta bilder av "stjernespor" på nattehimmelen. Som regel vil det være helt nødvendig med stativ i slike tilfeller. Skal du være nøye, må du ogå bruke fjernutløser i tillegg. Mangler du det, kan du bruke selvutløseren. Hvis denne kan stilles på et kort og et langt intervall, velg det lengste. Når du trykker på utløseren, vil kameraet/stativet svaie litt noe sekunder, slik at f.eks. 2 sekunder er for kort tid. Bildet blir uskarpt selv om du har det på stativ. Hvis du skal bruke ekstreme lukkertider (over 30 sekunder) må du stille kameaet ditt på bulb, og stille inn både blender og lukkertid manuelt.

Fotokurs II: Fotoutstyr

2011-03-08T18:28:00.015+01:00

Snekkersvekarra - Førreti/Svarrabærje Teaterlag.(Canon 20D - 110mm - 1/100s - f2,8 - ISO800)

Hva trenger du for å ta brukbare bilder i "alle" situasjoner? Hvor store sjanser har du med kameraet ditt i Kulturhuset - når du helst ikke skal bruke blits? Som illustrasjonsbildet ovenfor er et eksempel på. Greier du og kameraet ditt å henge med i svingene når barnet/barnebarnet setter opp farten? Hva behøves for å ta skikkelige nærbilder av blomster og insekter (makro)? Følg med videre, så får du svar på noen av spørsmålene, i alle fall!

Før vi besvarer spørsmålene må vi ser nærmere på de ulike kamerakategoriene som finnes. For det første har vi speilreflekskameraer (optisk søker og speil), systemkameraer uten speil (ev. med elektronisk søker) og kompaktkameraer. Det er store forskjeller på kameraer innen de forskjellige kategoriene, men vi skal holde oss mest innen de to første og i klassen "oppnåelige", prismessig sett. Da havner vi mellom kr. 4000 og 10000,-.

Jeg vil ta for meg et eksempel i hver av klassene (fra ulike produsenter), og ser noe nærmere på fordelene med de ulike konseptene.

NB! Dette ble altså skrevet i mars 2011, og mange av kameraene som er nevnt her, har etterhvert blitt erstattet av nye modeller. Men hovedkategoriene vil bestå - enda en stund.

Klasse 1 - Speilreflekskamera - Nikon 3100

Dette er et relativt nytt kamera fra Nikon. Det er glimrende som første speilreflekskamera, men også veldig brukbart for mer erfarne. Nikon D3100 har høyest oppløsning av tre omtalte kameraene, men også desidert størst sensor. Stor sensor fører som regel til mindre støyproblemer og bedre bilder. Speilreflekskameraer har som oftest raskere og mer avanserte autofokussystemer. Systemene for autofokus blir som regel mer avansere jo dyrere kameraene blir. Det samme tendensen gjelder for seriefotograferingen. Altså: Skikkelig avanserte (og dyre) kameraer har raskere og mer presis autofokus, raskere serieopptak og er bygd for å tåle skikkelig tøffe forhold, og likevel vare lenge. Men også rimelige speilreflekskameraene er som regel helt overlegne selv de meste avanserte kompaktkameraene. Dette gjelder alle punkter, unntatt størrelsen. Årsakene til dette er som regel kraftigere (og gjerne dyrere) prosessorer i kameraene, mer avansert elektronikk og bedre optikk.

Speilreflekskameraene er som regel større og tyngre enn kameraer i de andre klassene. Men i den senere tid har det kommet speilrefleksapparater som har presset seg godt under 500 gram-grensen. Litt større og tyngre er ikke noen ulempe når du skal ta bilder, det er lettere å holde et slikt kamera stødig. Størrelsen er en ulempe kun ved transport. Nikon D3100 har selvfølgelig alle de manuelle innstillinger du forventer av et slikt kamera. Det kan også filme i full HD-oppløsning (1920 x 1080 piksler). Alle nye kameraer kan ta opp video med brukbar kvalitet, men ikke alle greier full HD. Hvis dette er viktig for deg, så sjekk dette hvis du skal kjøpe nytt kamera. Hvis du av en eller annen grunn ønsker et enda mer avansert kamera, har Nikon modellene D5000 og D7000. Med D7000 begynner vi å nærme oss det profesjonelle nivået. Og enda har Nikon D300, D700 og D3 i enda høyere prisklasser. Men ikke la deg "lure". Fordi om prisen er dobbelt så høy, er bildekvaliteten langt fra doblet. Jeg vil heller anbefale å være "moderat" med pengebruken mht. kameratype, og heller bruke litt ekstra penger på optikken. Mer om optikk ved en senere anledning - under tilleggsutstyr.
Men kjøp helst optikk med bildestabilisator.

Nikon D3100 er ellers godt utstyrt med tydelige anvisninger og råd hvordan du skal te deg for å få best mulige bilder. Det er en "pedagog" innebygget i kameraet, altså. Dette viser med all tydelighet at det først og fremst et tenkt for begynnere. Men som sagt, det betyr ikke at det tar amatørmessige bilder, eller at det ikke er mulig bruke det under vanskelige forhold. Slike kameraer er som regel ikke bygget for uteaktiviteter i styggvær (eller polferder), og du må regne med en levetid på ca. 100000 eksponeringer. Men det skulle vel holde?

Typiske konkurrenter: Nikon D5000, Canon 1000D/1100D, Canon 500D/550D/600D, Pentax K-x/K-r, Olympus E420, Sony Alpha 290.

Klasse 2 - Systemkamera - Olympus E-PL2

Dette er et nesten splitter nytt kamera i Olympus speil-løse systemkameraserie. Uten speil, og med noe mindre sensor, kan de bygge kameraet mer kompakt, men likevel presentere et avansert kamera. Dette kalles systemkameraer pga. av det er mulig å skifte ut optikken (som hos speilrefleks). Det går raskt å skifte fra vidvinkel (landskapsfoto) til teleobjektiv og "jakt" på ville dyr. Systemkameraer slår som regel knock out på såkalte superzoomer (relativt store kompaktkameraer) pga av bedre, men også gjerne dyrere, optikk. Med et kompaktkamera sitter du med det du har, du kan ikke bygge ut med nye objektiver. Olympus har bygd et så kompakt kamera at det er mindre enn Canon G12, som karakteriseres som et kompaktkamera.

Noe mindre sensor (micro four-thirds) enn Nikon D3100 gir noe mer støy, men du må opp i ISO 3200 for å se skikkelig forskjell. Som Nikon D3100 er dette heller ikke noe kamera for riktig tøff bruk, men pga. den hendige størrelsen er det lett å ta med seg over alt - typisk mer lommevennlig. Og det kan være argumentet som vipper den rette veien for denne type kamera. Det finnes etterhvert en rekke modeller uten speil (se lista nedenfor). Felles for dem alle at de er kompakte og svært brukervennlige, uten å fire særlig på bildekvaliteten.

Typiske konkurrenter: Olympus E-PL1/EP-1, Samsung NX100/NX10/NX11, Panasonic Lumix DMC-GF1/GF2, Panasonic Lumix DMC-G2/G10, Sony NEX-3/NEX-5.

Klasse 3 - Kompaktkamera (avansert) - Canon G12

Da Canon kom med forgjengeren til G12, nemlig G11, startet Canon en ny trend. De lanserte sitt mest avanserte kompaktkamera med klart lavere oppløsning enn forgjengeren! Canon G10 hadde over 14 megapiksler og Canon G11 bare 10. Canon oppnådde bedre bildekvalitet ved å redusere pikseltallet på bildesensoren. Men pussig er det kanskje at Canon stadig er i teten når det gjelder oppløsning på de mindre avanserte kompaktene. Sier dette noe om forbrukerne, kanskje? At de som er interesserte i bildekvaliteten ikke går etter oppløsning, men at de andre som bare skal ta bilder (og som kanskje ikke tar seg til til å sette seg inn i teknikken bak), fortsatt lar seg lokke av høy oppløsning? I alle fall har Canon G12 (og konkurrentene) mye bedre bildekvalitet enn de mindre kompaktkameraene, særlig på høy ISO. Canon G12 kan være et alternativ til et systemkamera, eller i alle fall et godt nr. 2-kamera, i tillegg til et systemkamera. Mange profesjonelle fotografer liker godt å ha et slikt kamera, og bruke det når de ikke er "på jobb". Derfor har også Canon G12 en rekke avanserte trekk; manuelle innstillinger, muligheter for raske og enkle justeringer, RAW-format og svingbar skjerm.

Typiske konkurrenter: Canon PowerShot S90/S95, Panasonic Lumix DMC-LX5, Samsung EX-1, Nikon Coolpix P7000, Olympus XZ-1.

Hvis du ønsker å være i stand til å ta gode bilder i de fleste sammenhenger, bør du velge fra disse tre kategoriene. Velger du et kompaktkamera, bør du plukke et "avansert" kompaktkamera. Men hvis du kun vi ha et "godværskamera" til å knipse litt familie- og feriebilder med, kan du selvfølgelig plukke ut noe rimeligere og enklere. Men da vil du gi fra deg noe av muligheten til å stille inn kameraet slik at du får gode bilder under mer krevene forhold. Det er jo helt opp til deg hva slags ambisjonsnivå du ønsker å legge deg på. Hvis du f.eks. synes at bildene du får fra mobiltelefonene din er bra nok, da er det ingen grunn til at du skal kjøpe et dyrt kamera. Og det er vel heller ingen grunn til at du skal følge kurset. Men er du litt nysgjerrig på hva et mer avansert kamera kan gi deg, og du har lyst til å lære deg litt mer om fotografering, så heng på videre!

Til slutt: Mine svar på de innledende spørsmålene. Du trenger et systemkamera med manuelle innstillinger og nokså stor bildebrikke for å ha rett kamera for de fleste situasjoner. For å takle "alt" må du i tillegg har riktig optikk. For å ta innendørsbilder i dårlig lys bør du utstyre deg med et skikkelig teleobjektiv, helst så lyssterkt som mulg (dvs. som du har råd til). Når du skal ta håndholdte bilder må du ha stor blender og høy ISO-verdi. Og dette må du stille inn selv - og justere etter behov. For å ta "action-bilder" (som f.eks. raske barn) må du kunne stille inn lukkerhastigheten. Nærbilder av dyr/fugler tas best med lang tele. Her er det ønskelig med bildestabilisator og høy lysstyrke. For nærbilder av insekter/planter er det best med såkalte makroobjektiver. Som du skjønner blir det fort mer fokus på optikk enn kamera. Alle nye speilreflekskameraer er så bra at det er bedre å bruke litt ekstra penger på optikken enn på kameraet. Det er for eksempel mye bedre å bruke 5000 kroner på kameraet og legge 5 ekstra tusen på optikk, enn å kjøpe et kamera til kr. 10000,- og kun bruke den aller enkleste og billigste optikken.

Fotokurs I: Hvorfor fotografere?

2011-03-06T12:09:00.010+01:00

Sein kveldssol i Stangvik. (Canon 5D - 20mm - 1/30s - f13 - ISO200)

I løpet av mars måned kommer jeg til å legge ut et nylaget grunnleggende fotokurs. Innholdet vil først og fremst dreie seg om å lære seg grunnleggende bruk av et helt vanlig speilreflekskamera. Men den aller første delen av kurset vil handle om hvorfor vi fotograferer.
Minner
Den mest åpenbare grunnen til å fotografere er å ta vare på minner. Det kan være f.eks. barn, familiære store anledninger eller reiser. Nå har alle kamera, og det aller meste blir dokumentert og lagt i minneboka. Men fotoalbumet har endret seg. De fleste nye fotoalbumene finnes internett, også her er det lett å dele bildene med andre. På internett kan man også enkelt kommentere andres bilder. Oftest setter vi ikke voldsomme kvalitetskrav til slike bilder. En bilde av et lekende barn behøver ikke være komponert perfekt for å fungere som et godt minne. Trenger du fotokurs for å fylle minneboka? Nei, egentlig ikke. Men det er absolutt ikke en ulempe å kunne vurdere lysforholdene, sørge for skarpe bilder eller bruke blits for å ta bedre "minnebilder". Så også de som først og fremst skal ta slike bilder, kan ha utbytte av å følge kurset videre.
Dokumentering
Her finner vi først og fremt mer profesjonell fotografering. Ikke det at alle bildene blir tatt av profesjonelle fotografer, men at bildene blir brukt i profesjonelle sammenhenger. Og da mener jeg business eller seriøs hobby. Kategorien inkluderer f.eks. avisfotografering, reklame og produktfotografering. De fleste av disse fotografene har den skoleringen som trengs. Men skal du f.eks. selge bilen din eller hytta di, lønner det seg å ha gode bilder for å tiltrekke mulige kjøpere. Kvaliteten bør i denne kategorien jevnt over være høyere enn i "minneboka", så sørg for å bli kjent med kameraet og dets fordeler og eventuelle ulemper.
Fotoglede
En litt mer uklar grunn til å fotografere. Denne gleden kan dreie seg om å bruke fotoutstyret (at man kanskje lar seg fascinere av teknologien og muligheten det gir), gleden ved å ta bilder og se dem igjen på en skjerm/TV i stua eller at du har en kunstnerisk åre som du forsker ut ved å ta bilder. Lysten til å fotografere er sentral her. Hvis lysten til å fotografere kanskje også handler om å utforske både kamera og bildemediet, så heng på. Ofte tenker man slik at hvis det blir for teoretisk så forsvinner gleden. Bare tull! En liten dæsj teori, og det blir enda artigere.
Naturopplevelser
Mange liker å ferdes i naturen. Og det er en opplagt sak at man tar med seg mengde inntrykk hjem igjen. Men ønsker du å ha mer inntrykk enn bare det du samler i hodet ditt, bør du ta bilder (eller filme). Bildene vil aldri kunne konkurrere med inntrykket av å virkelig være der, men bilder sammen med hukommelsen/følelsen kan gi uslåelige minner. I samme kategori kan vi også ta med opplevelser fra andre miljøer enn naturen. Mange tar seg turer til urbane strøk, og her gjelder selvfølgelig det samme - men i helt andre omgivelser.

Alle disse grunnene (og sikkert flere) er svært gode grunner til å skaffe seg kamera og fotografere. Stadig flere skaffer seg forholdsvis avanserte kameraer, enten speilreflekskameraer, speilløse systemkameraer eller avanserte kompaktkameraer. Mange har også enklere kompaktkameraer. Kurset er i noe mindre grad treffende for de enkleste kameraene, da de rett og slett ikke har de mulighetene som de mer avanserte har. Men noen av punktene må vi kalle allmenngyldige, uansett kameratype.

På fuglebrettet III: Dompapp

2011-02-25T19:53:00.000+01:00

Dompapp - hunn (Canon 7D - 135mm - 1/800s - f4,5 - ISO400)

I dag slo våren til med temperaturer på godt over 10 grader på indre Nordmøre. Før vinteren er over for denne gang, tar jeg med en tredje gjest på fuglebrettet. Bildet ble tatt for omtrent akkurat et år siden, og du kan lett se at det er skikkelig kaldt. Småfuglene "blåser opp" fjærdrakten når det blir på det kaldeste. Og i januar og februar 2010 fikk de rikelig anledning i å være "oppblåst". Hunnen er ikke så fargerik som hannen, men i dette tilfellet er det nok bedre å bruke en hunnfugl. Mot den rød-orange bakgrunnen ville hannens røde fjærdrakt konkurrert mot bakgrunnen (og tapt).

På fuglebrettet II: Spettmeis

2011-02-24T22:02:00.000+01:00

Spettmeis (Canon 7D - 175mm - 1/500s - f8 - ISO1000)

En vanlig gjest på fuglebrettet er spettmeisa. Den "kjeppjager" alle andre fuglene når den kommer. Spettmeisa vil rett og slett spise alene! Legg merke til den høye ISO-verdien. Denne brukte jeg for å få kort nok lukkertid. Spettmeisa er utrolig rask i bevegelsene, og det er viktig å ha kort lukkertid for å få øke sjansen for flest mulig skarpe bilder. Ellers kan man legge merke til den røde bakgrunnen. Når du tar bilder av fugler, er det viktig å legge en plan for hvordan bakgrunnen skal være. Lang tele og stor blenderåpning sørger for utydelig bakgrunn. I denne tilfellet er det et rødt naust som sørger for den litt uvanlige bakgrunnsfargen.

På fuglebrettet: Blåmeis

2011-02-17T19:19:00.001+01:00

Blåmeis (Canon 7D, 200mm, 1/500s, f6,3, ISO200)

Blåmeisa er en tillitsfull og fargerik fugl, og en råtass til å spise solsikkefrø og andre godsaker vi setter ut til småfuglene. Har du anledning til det, kan du godt ta bilder av de fargerike gjestene. Lang og skarp tele er selvfølgelig en fordel. Pass i alle fall på at du har tilstrekkelig kort lukkertid dersom du knipser håndholdt. Prøv deg fram med forskjellige blenderåpninger og ISO-verdier. Sjekk i ettertid på PC-en hvilke verdier som fungerer best. Hvor langt opp du kan gå i ISO-verdi vil variere med kameratype. I dette eksemplet har jeg brukt ISO 200, som dessverre får fram en aldri så liten svakhet ved Canon 7D. I den blå himmelen ser du støy allerede ved ISO 200. Nå kan det være at jeg er mer pirkete enn gjennomsnittet, men faktum er at dette "lysår" etter min gamle 5D, for ikke å snakke om den nye 5DII. Men hva du tåler av støy i bildene er veldig individuelt. Og i det minste bildet, er jo ikke støyen sjenerende i det hele tatt. Hva greier kameraet og objektivet ditt? Sammenlikne gjerne med bildene mine.

Vi kryper nærmere blåmeisa (det samme bildet noe mer zoomet inn).

Vi kryper enda nærmere.

Vinterstorm (eller kanskje bare kuling?)

2011-02-09T22:10:00.004+01:00

Vindfullt i februar. (Canon 5D II - 24mm - 1/100s - f11 - ISO200)

Stor flo og storm! Hvem liker vel det? Jo, en fotograf kan godt finne på å like slike forhold. Innen rimelighetens grenser, selvfølgelig. Litt vann som skvetter tåler vi, selv om svaberg og store bølger kan være farlig. Men ikke på dette nivået. Den første helga i februar ble nokså vindfull, også på indre strøk av Nordmøre. Selv om været kan virke grått, finnes det farger i naturen. Også på et vinterlig svaberg finnes det farger. Mose, lav, gress og gråblå sjø, gir bildet de fargene du vil ha. Ikke finn på å la bildet bli slik det kommer ut av kameraet (hvis du da ikke har innstilt kameraet for direkte "pang-farger"). Ta en tur innom et bildebehandlingsprogram og lek deg litt med kontrast og farger. Det kan kanskje bli litt for mye av og til, men du vet ikke hvor grensen går før du har gått over streken. Hva skal til for å "fryse" vannet? Nei, ikke temperaturer under 0, men korte lukkertider. Kanskje er det bra at det er litt bevegelse i vannet - når skumsprøyten står. Har du lyst til å se originalen også er det bare å rulle litt nedover på siden. Hvilket er best?

Samme som ovenfor.

Fjorårets vanskeligste motiv?

2011-01-26T17:04:00.002+01:00

Humle og Rhododendron. (Canon 7D, 200mm, 1/6400s, f3,5, ISO1600)

Jeg var en tur innom fjorårets bilder, da jeg fant dette. I en periode det ikke akkurat overflod på fine farger, tenkte jeg at jeg skulle filosofere litt over akkurat dette bildet (og de utfordringene man møter i slike tilfeller).

Å "fotfølge" en humle kan være vanskelig nok. Men i en kortere periode kan humla holde seg på en Rhododendron-busk ganske lenge. Og da er det bare å "skyte" i vei? Ja, det er det nok, men det ble for enkelt denne gangen. Jeg skulle ta bilde av humla i lufta! Hvem er det som vet hva slags lukkertid som skal til for å "fryse" vingeslagene til en humle? Ikke jeg, i alle fall. men nå vet jeg at det trengs kortere lukkertid enn et alminnelig kamera greier, i alle fall. Her er altså lukkertida 1/6400s, og vingene er langt fra skarpe. Men heller ikke resten av dyret er skikkelig skarpt. Og det viste seg at det var vanskelig å få til. Skal du ha rask lukkertid, må du opp i ISO-verdi og/eller bruke større blenderåpning. Og dermed blir dybdeskarpheten veldig liten på 200mm. Så selv om humla er i fokus ett eller annet sted på kroppen, er store deler av humla likevel utenfor fokus. Høy ISO gjør også sitt til at bildets generelle skarphet blir dårligere.

Så dette "regnestykket" er det vasnkelig å få til å gå opp. Når jeg legger til humlas uberegnelige ferd (når letter den, og hvilken retning tar den?), er dette en skikkelig utfordring. Men jeg gleder med allerede til nye dueller når sommeren kommer. Da skal humlene "tas"!

Blåtimen

2011-01-08T17:02:00.004+01:00

Blåtimen i retning Sæterlia i Surnadal. (Canon 5DII, 24mm, 1/40s, f2,8, ISO 1600)

Utnytt gjerne blåtimen nå om vinteren. Den blå timen er perioden fra det øyeblikk sola forsvinner, til det blir så mørkt at du kan kalle himmelen svart. Himmelen vil i denne timen (cirka) være dominert av lekre blåtoner (stadig mørkere), og den vil i begynnelsen vise en overgang blåtoner til rød-orange i området hvor sola gikk ned. Blåtimen kan utnyttes hele året, men er kanskje aller flottest om vinteren. Da kan man utnytte fargene til å utheve snøen og kulda. Kan du fylle på med kunstig lys i tillegg, oftest lys fra bygninger - eventuelt fra gatelys eller biler (i urbane strøk), vil du få fine fargekontraster i bildene dine.
Om bildet kan det legges til følgende kommentar: Blenderåpningen er kun 2,8, og dette gjør det umulig å få til særlig dybdeskarphet. Grunnen til valget av blender var at bildet måtte tas med håndholdt kamera (stativet var ikke med), og at jeg måtte ha en lukkertid som var akseptabel. Men bildet er ikke helt skarpt, noe du kanskje også i denne størrelsen kan ane av lysene i bakgrunnen.

Det første eksemplet er et godt eksempel på et blåtime-bilde. Himmelen er enda forholdsvis lys blå. Kontrasten til lys fra hus og gatelys er tydelig. Det gule lyset fra gatelyset her, har fått en ekstra rødlig farge. Rødfargen var tydelig i originalen, og jeg har ikke gått inn for å fjerne den litt kunstige fargen. Det kaller vi kunstnerisk frihet. Dessuten er det litt farge igjen fra solnedgangen i horisonten. Dette gir en ekstra fin fargeeffekt.

Blåtimen i retning Østbødalen i Surnadal kommune. (Canon 5DII, 24mm, 1/25s, f9, ISO 1600)

Det andre bildet har derimot ikke andre farger å spille på enn blåfargen. Månen er synlig, men gir oss svært lite farge. Noe lys fra billykter finnes i forgrunnen. Om dette er en god eller dårlig idé, kan sikkert diskuteres. Hvis fargene i bildet ikke er optimale, kan du godt tenke litt ekstra over komposisjonen for å få til et minneverdig bilde. Stikkordene her er forgrunn/bakgrunn og linjer i bildet. I dette eksemplet bruker jeg både lyset fra bilen og treet til høyre som tydelig forgrunn, samt at linjene i bildet leder øyet mot høyre del av bildet. Og der, omtrent 2/3 til høyre i bildet, ser vi "porten" til Østbødalen. Fjell, skyer og vei leder blikket som dette punktet. Jeg skulle gjerne ha plassert månen på et litt annet sted, men slike ting må planlegges nøye.

NB! Bildene er veldig lite behandlet i bildebehandlingsprogram. Kun konvertering fra raw-filer til jpg, og litt oppskarping. Poenget var å få fram de fargene som et kamera produserer, og som du ikke behøver å være Photoshop-kunstner for å få til. Dette greier alle. Men bruk stativ!

Lykke til!

Godt nyttår!

2011-01-02T19:07:00.006+01:00

Nyttårshilsen skrevet med lommelykt. (Canon 5D II - 24mm - 30s - f7,1 - ISO100)

Mørketiden er ypperlig til å praktisere fotografering innendørs. En av tidtrøytene kan være å tegne med lys. Bruk lommelykt (gjerne med litt kraftig lyspære) og øv deg på å skrive bokstaver speilvendt. Dette er ikke akkurat vanskelig, men du får det ikke nødvendigvis til på første forsøk. Det er selvfølgelig også mulig å tegne figurer etc. Prøv gjerne også med forskjellige farger. Bare fantasien setter grenser. Og i dette tilfellet; tida. Her har jeg brukt 30 sekunders eksponering. Dette var akkurat passelig for dette prosjektet. Med lenger eksponering får du bedre tid til å tegne eller skrive, men kan risikere å få for mye lys i bakgrunnen av bildet (særlig innendørs).
Ellers: Kameraet på stativ (naturligvis), fokuser manuelt (se på avstanden på objektivet), bruk laveste ISO-verdi og prøv deg fram med lukkertid og blender. Fortsett til å er fornøyd, eller eventuelt utslitt.

Kjøpetips: Systemkamera til jul?

2010-12-11T16:13:00.009+01:00

Det nærmer seg jul og noen føler seg stresset av julepresanger. Men det finnes råd: Kjøp deg ut av problemene! Gjerne i form av et systemkamera til en av dine nærmeste. (Eller kanskje den aller nærmeste: Deg selv.) Jeg skriver med vilje systemkamera - ikke speilrefleks. Tips nr. 4 på lista er nemlig ikke et speilreflekskamera, men likevel et kamera med utskiftbar optikk. Derfor navnet systemkamera. Visse tegn i tiden tyder på at framtidas systemkamera ikke nødvendigvis vil være en speilrefleks.
Jeg har tatt hensyn til hvor mye (dvs. bra bilder + utstyr/teknologi) du får for pengene. Et kamera er relativt dyrere enn de andre (Nikon D3100), men det er helt nytt og er akkurat nå det beste kameraet for den relativt ferske amatøren.
Prisene som brukes er de laveste prisene jeg har funnet - og de fleste av dem bør det være mulig å oppnå også i butikk!

Canon 500D - akkurat nå det beste kjøpet.

1. Beste kjøp før jul 2010: Canon EOS 500D (kr. 3895,-)
Salget av Canon EOS 500D kan nok få et byks i været før jul. Grunnen er den lave prisen - og det faktum at kameraet slett ikke er "gammelt" på noe vis, selv om det har fått en etterfølger (Canon EOS 550D). En av grunnene til den lave prisen, er at optikken som følger med er en linse uten IS (bildestabilisator). Hvis du tar hensyn til svakhetene til optikken, vil likevel denne pakken gi deg mange gleder. Men jeg råder deg til å kjøpe et bedre objektiv så snart du kan, evt. har råd.
Her får du et kamera med kompakte mål, sensor med 15 megapiksler, 3" skjerm med høy oppløsning, HD-video (merk deg at den aller høyeste oppløsningen - 1080i - neppe er særlig brukbar), Live-View og topp bildekvalitet i de aller fleste situasjoner. Hva som skiller et slikt kamera i forhold til f.eks. Canon 60D, og særlig 7D, kan vi komme inn på ved en senere anledning.
Som tidligere nevnt har oppfølgeren dukket opp for lengst, men denne blir du nødt til å betale minst 1500 kroner mer for, så i konkurransen "mest for pengene", har den ikke en sjanse!

Nikon D3100 - dyrere, men bedre for nybegynneren.

2. Nest beste kjøp før jul 2010: Nikon D3100 (kr. 4499,-)
Her finner vi sammenlikningens beste kamera. Ikke så merkelig, egentlig, siden dette er rykende ferskt. Prismessig blir den slått av forgjengeren D3000 (som fortsatt er på markedet), men D3100 slår likevel D3000 "knock-out". Bildekvaliteten har fått et løft, samtidig som Nikon har finpusset kameraet slik at det er lett å bruke selv om du ikke har brukt et speilreflekskamera tidligere. Her får du 14 mp, full HD-video, Live-View, svært lite bildestøy i dårlig lys og optikk med bildestabilisator. Det eneste klare minus i forhold til Canon er skjermen, som har lavere oppløsning enn feler konkurrenter (dermed blir det vanskeligere å bruke skjermen til å vurdere om man har tatt skarpe bilder).

Sony Alpha 290 - lite ekstra, men svært rimelig.

3. Tredje beste kjøp før jul 2010: Sony Alpha 290 (2799,-)
Dette er et kamera med forholdsvis lite ekstra å fare med. Men i forhold til prisen får du likevel svært mye - særlig hvis du legger vekt på bildekvaliteten (og ikke utstyr). Hvis du sammenlikner med kompaktkameraer til samme pris, blir det nærmest en sensasjon. Du får 14 megapiksler (rikelig, altså), innebygget bildestabilisering (virker uansett hvilket objektiv du bruker) samt alle vanlige muligheter du finner hos et speilreflekskamera. Det du ikke får er video eller Live-View (dvs. bruk av skjermen som monitor når du skal ta bilder - i stedet for søkeren). A290 har heller ikke "verdens beste" skjerm. Men kameraet er ganske lite og lett, og har HDMI-utgang hvis du ønsker å vide bilder på en TV-skjerm.

Meget gode kjøp under 3000 kroner:
4. Panasonic DMC G10 - 12 mp, ikke speilrefleks, svært kompakt, video - kr. 2999,-
5. Olympus E450 - 12 mp, veldig kompakt, ikke video - kr. 2990,-
6. Nikon D3000 - 10 mp, ikke video - kr. 2890,-
7. Canon 1000D - 10 mp, ikke video - kr. 2787,-

Hilsen Frode

Kaldt på Kvanne

2010-12-02T15:54:00.003+01:00

Dagens siste solstråler - kl. 13.28. (Canon 7D - 24mm - 1/100s - f18 - ISO100)

Vinteridyll med rim på trærne. (Canon 7D - 45 mm - 1/80s - f16 - ISO100)

Nå er det kaldt (det kjenner jeg i alle fall på fingrene når jeg står og skal ta bilder)! Men hvordan skal du få fram kulda på bildene dine? På de to bildene ovenfor har jeg brukt to kjente tricks. I det første bildet har jeg brukt frostrøyk som virkemiddel. Alle vet at frostrøyk betyr skikkelig kaldt vær. Det som evt. virker mot hensikten i dette tilfellet er det varme lyset fra sola - og dermed ser det ikke så kaldt ut lenger. Men jeg kan love deg at det blir et kjedeligere bilde uten sola og sollyset som lyser opp frostrøyken. I det andre bildet er det litt frostrøyk i vendre kant og forgrunn. Men i tillegg er det rim på trærne som gir en god "kuldeeffekt" i bildet. De lave tåkeskyene er også med å understreke kulda. Også her er bildet preget av lav sol, som gir det et noe "varmere preg".
Så ta gjerne turen ut i kulda og ta bilder. Men kle deg godt! Dessuten må "timingen" være god hvis du vil ha med direkte sollys på bildene. Du må være på rett plass til rett tid. Hvis værmeldingen holder, ser det ut til at også de neste dagene kan brukes for å ta bilder av skikkelig kaldt vintervær.

Månen i Surnadal lørdag 20. november 15.30

2010-11-21T00:39:00.006+01:00

Du behøver ikke teleskop for å ta en god kikk på månen. Et skarpt teleobjektiv holder. (Canon 7D - 280mm - 1/8s - f18 - ISO100)

Veldig nær fullmåne i Surnadal. Bildet er tatt fra Skeisnebba ca. en halv time etter at sola gikk ned. Du må bruke stativ (selvfølgelig) og eksponere etter lyset fra månen. Hvis du får med mer enn månen på bildet, blir resten ganske mørkt. Men det er sannsynligvis OK.
Det er bedre å bruke en ikke for lang zoom (opp til 300 mm) som er skarp, enn å presse f.eks. en superzoom til det ytterste. Prioriter at månen blir tegnet så skarpt som mulig. Objektiver som presterer 15-20 ganger zoom er sjelden særlig skarp i "ytterpunktene". Men prøv deg fram.
Bruk også så lav ISO-verdi som du kan. Da kan du i alle fall justere skarpheten i bildet en smule. Med mye støy i bildet, vil høyere skarphet kanskje ødelegge bildet.
I dette tilfellet bruker jeg en liten blenderåpning for å få trærne i forgrunnen til å være maksimalt skarpe i tillegg til månen. Tar du bilder bare av månen, kan du bruke en større blenderåpning. Men velg ikke optikkens største blenderåpning. Hvis du ikke er lykkelig eier av ualminnelig skarp (og ualminnelig dyr) optikk, må du flytte blenderen minst et par hele blendertrinn fra største åpning - fra 4 til 8 eller fra 5,6 til 11. Dermed er du så noenlunde sikret at optikken din yter det beste den er i stand til.

Mer høst likevel - bøkeskogen i Stangvik

2010-11-09T22:14:00.008+01:00

Bøkeskogen i Stangvik. Zoom-effekt laget med kamera og zoom-objektiv, altså ikke med Photoshop.
(Canon 5D - 17mm - 1,3s - f22 - ISO 200)

Det ble likevel muligheter for flere høstbilder. Bøketrærne har lite lyst til å felle bladene om høsten. Kombinasjonen gul-orange blader og lav høstsol gir gode muligheter for suverene høststemninger. I skrivende stund har Kong Vinter tatt over, men jeg har ikke mentalt kommet meg inn på vinter-sporet enda.
Bildet ovenfor er produsert ved hjelp av et zoom-objektiv (Canon 17-40mm), med start på 17mm. I løpet av eksponeringen (1,3s) dras zoom-ringen rundt, og slik får man en "ekte" zoom effekt. Nedenfor ser du originalen og et forsøk på å lage samme effekt i Photoshop. Blir det like bra, synes du?

Dette gjør du i Photoshop: Velg Filter/Blur/Radial Blur/Zoom/40 (mengde).

Originalen finner du nedenfor:

Trekroner fra bøk i slutten av oktober. (Canon 5D - 17mm - 1/2s - f22 - ISO 200)

Etter min mening er zoom-effekten du får ved å bruke zoom-ringen på objektivet overlegen den du får i Photoshop. Resultatet er mye mer klart avtegnede streker og mer kontrast.

Årets siste høstbilder?

2010-10-29T00:34:00.003+02:00

Elv renner rolig (?) gjennom høstlandskap. (Canon 5D - 21mm - 2,5s - f22 - ISO100)

Det er lite løv igjen på trærne, og løvet som allerede har falt ned på bakken mister fort de friske fargene det hadde. Skal du ta flere gode høstbilder i år, må det skje snart. Dette bildet ble tatt torsdag 28. oktober.
På dette bildet er det ikke brukt effekter av noe slag, selv om det kanskje ser slik ut (det er heller ikke en skummel ny form for vannforurensing).
Hvordan skal du få til slike bilder?

1. Finn en passelig bekk/elv. (Man kan selvfølgelig også bruke sjøen og rolige bølger.)
2. Plasser kameraet på stativ. Bruk fjernutløser eller evt. kameraets innebygde selvutløser. Poenget er at du skal holdene "labbene unna". Du skal nemlig bruke ganske lange lukkertider, og må unngå rystelser og uskarpe bilder. Har du ikke med deg stativ, sett kameraet på en stein, stubbe eller liknende.
3. Still inn en lav ISO-verdi, dvs. ISO64/ISO100/ISO200. Slik får du minst mulig støy i bildene.
4. Still bildene inn på blenderprioritert automatikk. Bruk liten blenderåpning - fra f=14 og mindre (større tall).
5. Pass på så lukkertiden blir passelig lang. Prøv ulike lukkertider fra 1/10 sek til 2-3 sek, og finn du ut hvor mye av denne effekten som er passelig for deg.

Hvis du vil ha rennende vann uten slik effekt (dvs. at du vil "fryse" vannet), må du bruke mye kortere lukkertider.

Men hva om det er så mye lys at du ikke får til lange nok lukkertider? Prøv først minst mulig blenderåpning, slik at du må bruke lengre lukkertider for å få riktig eksponering. Ellers: Bruk filter. Jeg anbefaler at du alltid har med deg et polarisasjonsfilter. Dette filteret "stjeler" lys (ofte et problem, men ikke i slike situasjoner), og du vil nå lengre lukkertider med samme blenderåpning. En tilleggseffekt er mer mettede farger og mindre reflekser i vannet.

Lykke til!

Tidlig snø, men ikke vinter

2010-10-23T20:46:00.012+02:00

Surnadal 21. oktober 2010. En stille elv og vakkert lys. (Canon 5D - 40mm - 1/160s - f20 - ISO200)

Den første snøen kom så tidlig at høsten ikke var over. Både løv og snø i trærne samtidig ga mange gode fotomotiver. Med flott fotovær i tillegg, ble det mange bilder. Noen av bildene ble ganske vellykket, og 3 av dem ser dere her.

Samme elva - litt lenger ned. (Canon 5D - 17mm - 1/160s - f16 - ISO200)

Et par kommentarer til dette bildet: Bildet er med vilje kraftig fargejustert. Her er det ikke meningen å være mest mulig tro mot det opprinnelige motivet, men målet er å skape et bilde med litt ekstra kraftig blå farge.

Stangvik kyrkje. Lønnetrærne har ikke kastet alt løvet enda. (Canon 5D - 17mm - 1/22s - f16 - ISO200)

Kommentar til det siste bildet: Samme dag, men bruk av helt andre fargetoner. Her var det løvet og snøen som var det interessante, derfor har jeg forsterket (men kun litt) de gule/orange/brune fargene.

Året rundt i Stangvik

2010-10-09T13:00:00.024+02:00

Det første av mange bilder i serien "Året rundt i Stangvik". (Canon 5D - 19mm - 1/50s - f16 - ISO200)

Snart har vi kommet til 14. oktober. For ett år siden startet jeg prosjektet "Året rundt i Stangvik", og jeg har tatt bilder (nesten) hver dag fra samme sted. I første omgang kommer jeg til å lage et slideshow med bilder fra hver uke. Så får vi se hva det blir til senere. Neste prosjekt blir å ta bilder hver dag - med forskjellige motiver. Her er temaet usikkert enda.

Høstfarger

2010-10-06T20:29:00.042+02:00

En lønn har sådd seg på en relativt håpløs plass. Men bra for fotografen. (Canon 5D - 17mm - 1/50s - f7,1 - ISO200)

De siste ukene har vært glimrende for en fotograf på jakt etter høstfarger. Allerede i starten av september begynte det å bli farger i fjellet, og nå har det pågått en måned. Og i skrivende stund er det enda gule, orange og røde farger på trærne. Så gode forhold er det ikke hvert år. Sammenliknet med høsten 2009 har det vært glimrende.

Litt sent, kanskje, men her har du altså noen tips for å fange høstfargene:
1. Bruk det lave lyset til din fordel - morgen eller kveld er de beste tidene på døgnet.
2. Solnedgangen er mye tidligere nå, så hvis du er ute ved havet - benytt anledningen til å ta noen bilder av solnedgangen. Men bruk gjerne også lyset like etter solen har gått ned (se toppbildet).

Bruk av motlys. Nesten ingen reflekser når man delvis "gjemmer" sola. (Canon 5D - 17mm - 1/50s - f20 - ISO200)

3. Når sola står lavt kan du prøve å ta bilder mot sola. Dette går sjelden bra hvis sola står for høyt på himmelen. Noen reflekser i linsa kan du leve med, og noen reflekser kan du kanskje fjerne i et bildebehandlingsprogram.
4. Prøv å gjemme sola delvis bak trær eller kvister og løv på trær. Så lenge det er løv igjen på trærne, kan du få sola til å stråle ut mellom bladene. et store poenget er at motlyset gjør at de gule, orange og grønne fargene lyser opp i bildet (se bildet fra Tingvoll).
5. Fargene blått mot gult/orange er en sikker vinner. Hvis du vil ha sterkere farger enn kameraet ditt gir deg til vanlig har du noen alternativer: a. Sjekk om du kan stille inn kraftigere farger i kameaet. b. Kjøp et polarisasjonsfiler (polafilter) - beste effekt får du når du tar bilder 90 grader fra sola. c. Øk fargemetningen i et bildebehandlingsprogram. Ta gjerne bilder i raw-format - da kan du gjøre større endringer i bildet uten å ødelegge det (se bildene fra Eide og Surnadal).

Knykjen i bakgrunnen. Bruk av høstfarger og blå himmel/vann. (Canon 5D - 24mm - 1/10s - f20 - ISO200 - stativ)